Strengeleken

Festiviteten

Bjørn Berge

Publikum 220


En leken, tørrvittig artist.



KONSERT: Hvis du ikke liker lyden av gitar, har du ingenting å gjøre på en Bjørn Berge-konsert. Han sa det selv i går. Da fôret han hjemmepublikummet sitt med alt hva du kan få ut av en akustisk gitar, 12-strengers og 6-strengers.

På det siste kritikerroste albumet, «Fretwork» får han blant annet hjelp av Øyvind Staveland på fiolin og bratsj. I går måtte Berge klare seg helt alene, slik han gjør når han turnerer nedover i Europa. Det fikser han utmerket.


Konseptet til Bjørn Berge er å skape variasjon. Få mest mulig ut av strengene og båndene han jobber med. Flittig bruke av slide og et fingerspill uten like, samt tramping av takten med foten skaper et enmannsorkester.

Men det er ikke nok. Følsomhet i spillet og stemmen, å skape dynamikk i konserten må til for å fenge publikum. Konserten i Festiviteten åpnet med tre låter fra «Fretwork», som viser nye sider av Berge. En musiker som stadig er på søken etter nye uttrykk.



Berge er også en leken artist. I går kveld ga han publikum et lynkjapt gitarkurs. Tre hjerner må til for å spille gitar: En til å styre rytmen med plekteret, fingerer som går over strengene, og en tommel til bassen, mens foten går av seg selv. Trommiser trenger ikke hjerne... Tørrvittige kommentarer og morsomheter hjelper på å løse opp stemningen.

Blant annet historien haugesunderen kom med i Paris om disse ville, halvtamme nordmennene. Resultatet ble «Mountain Boogie» som han har skrevet sammen med Knut Reiersrud. Et av høydepunktene for denne anmelder. Her smaker Bjørn Berge på norske folketoner. En bit folkemusikk og to biter supergitarister.



En nydelig sak var også en Ry Cooder-låt, rolig oppbygging og etter hvert svampete deltablues. For bluesen ligger fremdeles i ryggmargen hos de allsidige strengelekeren. Ante vi også et lite snev av «Smoke On The Water» et sted?

Bjørn Berge har en fin fanskare ute i Europa og her hjemme. En mann som alltid imponerer med teknikk og timing.

Anmeldelsen er basert på første time av konserten.


Anmeldt av Truls Horvei



.