Synger så det griner

Haugesund: "Når verdo bler dumme, så leite eg fram nåken gode ting; Ein støvete blom i ei veita, ein måse som fyke i ring".

Jon Eikemo titter over brillekanten og synger Ingvar Moes tekst og Øyvind Stavelands melodi så tårene triller nedover kinnene på Britt-Synnøve Johansen.

– Åh, dette kommer aldri til å gå bra, jeg kommer aldri til å klare å holde maska, utbryter hun når siste tone er stilnet.

Det er andre prøvedag på Vamp-musikalen "Hallo-Adjø" i Festiviteten.

Tre intensive dager der ensemblet skal finne tonen, gjøre de siste tekstjusteringene og teste ut sangene sammen.

Neste gang de møtes, i begynnelsen av august, må alle noter og all tekst sitte. Da er det rent hardkjør fram til premieren 7. september.

Men nå, i en ring på puter rundt musikalsk leder Harald Levang og flygelet er det bare glede over Vamp-musikken, over manuset og hverandre.

Bomber og granater

– En masse hellige øyeblikk. Et superkick å gå gjennom manuset. Alle låtene er så fint plassert i dramaet. Rett og slett deilig å høre det sunget og lest, skryter Elisabeth Moberg, rørt hun også.

– Bare det å få et Vamp-manus i posten er spennende. Hvordan har det blitt? Og så var det bare bomber og granater. Mye vittig, mye sårt. Er det rart prøvene blir så intense, så fulle av energi?, sier hun.

Like fornøyd med manuset til Birgit Amalie Nilssen er Britt-Synnøve Johansen. Med rollen som den hjemvendte Mariann og barnebarnet til Lars (Jon Eikemo).

– Utrolig sterkt stoff å jobbe med. Berører meg, jeg klarer knapt å holde på tårene.

Elisabeth Moberg tolker "Lindehålsma'en", Sigurd Sele legger hele sin musikalrutine og bømladialekt i "Månemannen". "Hallo-Adjø" byr på en hel rekke Vamp-klassikere i ny utgave. Lista over tekstforfattere er lang og imponerende, men stemningen i fortellingen er gjenkjennelig og tydelig.

Hjemmebane

– Den er Vestlandet, hav og himmel, bølger og vind, latter og tårer. Som livet, sier Jon Eikemo, glad for å jobbe på sitt hjemlige mål.

– Godt å være her vest. Tonen er en annen enn på Østlandet.

Å få på beina en musikal med under seks ukers prøvetid er en ny intens opplevelse.

– I Oslo settes det som oftes av tre måneder. Spent på hvordan det går, sier han med et smil.

Og kommer bare på et minus.

– Blir lite klining av å spille bestefar. Jeg begynte jo som skuespiller på grunn av kliningen, spøker Eikemo.

– Ja, gi oss litt klining, supplerer Moberg og får svar av regissør Nilssen.

– I den ene scenen med Elisabeth Moberg (Mary Mc Kear) kan du jo massere henne, Jon. Hjelper det?