SANGFORSKER: Det fins over 50 skolesangbøker i norsk litteratur, sier høyskolelektor Fred Ola Bjørnstad.
Trekker fram skolens sangbøker
Alle har et forhold til skolesangbøkene. Fred Ola Bjørnstad skal dukke dypere ned i denne litteraturen fra de siste 200 årene.
STORD: Motivasjonen handler om å bli gammel. Jeg er 62 år, og vil prøve å forstå hva jeg har drevet med i mitt yrkesliv, sier høyskolelektoren i musikk ved Høgskolen Stord/Haugesund.
Bjørnstad leder en prosjektgruppe på seks med musikkvitere og historikere fra HSH, høyskolen i Bergen og Nasjonalbiblioteket i Oslo. I forrige uke presenterte de et forprosjekt som skal gå over et halvt år. Dette har de fått Småforskmidler til som tilfaller mindre forskningsmiljøer. Prosjektet har videre søkt midler fra Norsk Forskningsråd.
Flower power og naturvern
Vi får svar om vi får midler i oktobernovember. Da snakker vi om et prosjekt som vil gå over tre år, og som vil resultere i artikler som skal bli bok, sier Bjørnstad.
Han har undervist i musikk på alt fra barnetrinnet til lærerutdanning, inklusiv ved Musikkonservatoriet i Tromsø. Sangboka har alltid vært hovedhjelpemiddelet.
Vi vil se på hvilke idésvingninger og ideologier som ligger bak sangbøkene. Dette er "Skolens visebok" fra 1972. Her er litt flower power, antikrigssanger, naturvern og miljøproblematikk. Idégrunnlaget bak boka er ganske tydelig, sier Bjørnstad.
Før skolesangboka kom var salmeboka dominerende. Prosjektgruppen vil gå helt tilbake til ca. 1814.
Leser seg opp
Vi regner med å se på innholdet i tekstene og musikken som velges. Er det folkemusikk, tyske komponister eller nordisk preg? Rundt 1900 merker vi klare reformtanker og nasjonalromantiske strømninger. Turnbevegelsen og skytterbevegelsen setter sitt preg på tiden. Forsvar av landet kommer klart fram i sangbøkene.
Fred Ola Bjørnstad holder på å gå gjennom hovedoppgaver om emnet. Generelt er det gjort lite forskningsarbeid på vår sangboklitteratur. "Norsk Musikkhistorie" fra 2001 i flere bind har lite om sangen i skolen.
Vi ønsker å trekke linjer fram til i dag. Jan Eggum er representert i nye verker, men det er f.eks. umulig å bruke "En natt forbi" som fellessang på grunn av pauser og taktrykk.
Hvordan står det til med sangen i dagens skole?
Vi hører at Idol har hatt positiv virkning, gutter står og synger høyt. Det er flott. Musikkstudentene våre på HSH er dyktige sangformidlere, sier Bjørnstad, som har lang erfaring som kordirigent og korsanger.
truls. horvei[AT]haugesunds-avis.no
"Her er litt flower power og naturvern"
Fred Ola Bjørnstad, høyskolelektor
