Ane Dahl Torp og Aksel Hennie i rollene som Kathy og Kurt i «Drapene i Aalst» basert på rettssaken etter barnedrapene i Aalst i Belgia i 1999. FOTO: Sturla Bakken/Nationaltheatret
Viktig samtidsdrama
Tvinger oss til å forstå.
«Drapene i Aalst»
Hovedscenen, Festiviteten
Av: Pol Heyvaert og Dimitri Verhulst
Norsk oversettelse: Leif Helgeland
Med: Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Dennis Storhøi
Regi: Per-Olav Sørensen
Teater: Et ungt foreldrepar drepte sine to barn, en nyfødt datter og en syv år gammel sønn, på et hotellrom i den belgiske byen Aalst, i 1999.
I en nyhetstid preget av familietragedier, kidnapping og barnemord, er «Drapene i Aalst» et forsøk på å vise hvem som gjemmer seg bak de sensasjonelle overskriftene.
Basert på rettssak- og forhørsmateriale (60 prosent av dialogen i stykket skal være hentet direkte fra rettssaken) møter vi Kurt (Aksel Hennie) og Kathy (Ane Dahl Torp). To skuespillere vi ser overalt, men som det er en grunn til at vi ser overalt.
Kurt og Kathy har fått dialektene sine fra Oslos vestkant. «Stemmen», (Dennis Storhøi), avhører paret (høres kun over høyttaler). Han gir publikum historien mens han samtidig forsøker å kartlegge holdninger, motiv og personlighetene, blant annet gjennom å lirke i en barndom og oppvekst som i stor grad har vært preget av seksuelle overgrep og annen fysisk vold.
Men går det an å forklare hvorfor man dreper to uskyldige barn? Hva gjør man når voldelige relasjoner er alt man kjenner og overskuddet til å ta de riktige grepene ikke eksisterer. Eller som Kurt spør: «Hvorfor vaske når det blir like møkkete dagen etter?»
Den skarpe stillheten, nærheten til to «kalde» mordere, og akkurat litt for kort refleksjonstid mellom «slagene» gjør sterkt inntrykk, og skaper ettertenksomhet. For en høygravid Ane Dahl Torp er det nærliggende å mistenke tårene for ekte.
Scenografien er enkel med en opphøyd firkant fremst på scenen, oppå; to stoler og like mange mikrofoner. En lampe henger ned fra taket. Alt er i svart. «Drapene i Aalst» er et eksempel på viktig teater som tvinger oss til å forstå de tingene vi ikke vil, eller klarer å forstå.
Etter en intens time i Festiviteten har riksteater nok en gang har vist at det er et viktig supplement til Haugesund Teaters bidrag på teaterscenen i Haugesund.
Forestillingen spilles i kveld også.
Anmeldt av Marthe Synnøve Johannessen