Stemning: Mike Scott i Waterboys fikk opp stemningen i bluesteltet der nærmere 2.500 hadde samlet seg? både inne og ute.
Waterboys i fin flyt
Bandet slet lenge med dårlig og grumset lyd.
Annonse
KONSERT
The Waterboys har blitt det vi kaller for norgesvenner. Et band som siden tidlig 80-tallet stadig har tatt turen over Nordsjøen. I år har de gjort flere konserter her hjemme, blant annet på Norwegian Wood. På konserten torsdag kveld var vi som aldri har hørt bandet live i mindretall. Det høres sånn ut ifra stemning og gjenkjennelsesfaktor.
Mike Scott har alltid vært bandets utrettelige frontfigur. Men uten medmusikerne, som felespiller og fuzz-fiolinist Steve Wickham hadde det ikke blitt så gøy i bluesteltet.
Bandet slet lenge med dårlig og grumset lyd. Nyansene fra fela forsvant, men heldigvis kom det seg utover konserten. Bandet åpnet friskt med "You In the Sky" fra det nye albumet "Book og Lighting" som ble sluppet for noen måneder siden.
Publikum var nok mer interessert i låter fra storhetsperioden, og allerede som nummer to kom "Fishermans Blues". Og stemningen steg.
Noe av det beste Waterboys har prestert er hentet fra albumet med samme navn. Scott åpnet godteposen og spilte mye fra den platen. Blant annet noen fine jigs som denne anmelder satte stor pris på. Mye stoff var også hentet fra vårens ferske utgivelse.
Ettersom lyden ble klarere, så det ut som Waterboys-gutta trivdes bedre. Dette er musikere som gir alt. Mye rock 'n' roll og en del folkrock med fiolinen langt framme. Fra årets plate er balladen "Sustain" blant de bedre. Det tok omtrent fyr i teltet da gjengen vartet opp med "Red Army Blues" og "Medicine Bow" som bød på duell mellom fiolin og keyboard.
"Be My Enemy" var eneste ekstranummer. Også den svingte det av.
Etter sur lyd gjorde Waterboys en god jobb, men volumet var til tider i høyeste laget. Sett under ett holder konserten til en god firer. Blodfansen er neppe enig i det.
Anmeldt av Truls Horvei
