Sirkus sandvolleyball i Stavanger

SANDVOLLEYBALL: : – Vi har ikke noe å skamme oss over, sier Kristine Wiig.

Vi er på hovedarenaen på Vågen i Stavanger. Det er onsdag ettermiddag, og Kristine og Janne har spilt dagens siste kamp.

Nå snakker de med pressen. De er fornøyd, tross alt, selv med to tap.

De er blitt noen erfaringer rikere.

Men selv om det høres slik ut, er ikke leken over.

Heiagjeng

Men la oss begynne litt tidligere på dagen.

Klokka er elleve, det er overskyet, og på første rad på den ene langsida sitter fanklubben til jentene.

– Vi er her hvert år, sier Elisabeth Wiig.

Hun er storesøstera til Kristine, og har med seg mannen Terje Steinsvik og dattera Hanne Wiig Steinsvik. De har tatt turen fra Kolnes.

– Vi tror de vinner... Eller det tror vi hvert år, sier Elisabeth.

Så er det kamp.

Kristine Wiig og Janne Kongshavn mot Kerri Wash og Misty May-Treanor fra USA.

Vanskeligere motstander kunne jentene ikke fått.

Amerikanerne er regnet som verdens beste lag. De er regjerende OL-mestere, og seedet som nummer en i Stavanger.

– Litt igjen...

En halvtime senere er kampen over, 2-0 til USA (21-12, 21-15), og vi sitter på pressekonferansen.

– Det er alltid kjekt å spille mot dem som er best. Da er det ekstra kjekt når du får noe til, sier Kristine mens en fem-seks journalister noterer i blokka.

Hun fortsetter:

– Men vi har litt igjen på nivået.

Så er det de høflige amerikanerne som får ordet. De avviser at de er i en egen liga når de spiller, de sier at de aldri tar lett på kampene, de sier at Beijing er det store målet, de snakker om at de skal starte familie neste år, men innimellom alt dette, greier de også å skryte over turneringen ("vi liker å spille her") og jentene våre ("de kommer til å bli gode").

Så får vi jentene alene i noen minutter. Hva har de å si om kampen?

– På dette nivået blir du straffet dobbelt på feilene dine, sier Kristine.

Hva med støtten på tribunen?

– Det gir oss en ekstra guts, sier Janne.

– Jeg blir litt flau av å se baken min på alle T-skjortene, sier Kristine.

VM? Ja!

Noen par timer senere, mens sola endelig sier hei bak skyene, har vi en avtale med karmøybuen Tor Inge Askeland. Han er tidligere landslagstrener i sandvolleyball, og nå prosjektleder for ToppVolley på Sand.

Vi lurer på hvor gode jentene er?

– De er det klare tredjelaget i Norge, sier han.

– Men det er et godt stykke opp, altså.

Vi gir han sjansen til å beskrive jentene.

– Kristine er den rutinerte av de, hun er på toppen av karrieren. Janne er den med potensial, hun er ung og fremadstormende.

Men det er en ting vi vil vite. Det er en ting vi (og Kristine og Janne, da) er opptatt av. Blir jentene å se i VM i Stavanger neste år?

– Hvis ingen av de blir skadet, spiller de i VM, sier han.

Seier bare godt nok

Klokka er kvart over fire, sola skinner, og Kristine og Janne har kastet buksene fra forrige kamp og står i sandkassen i bikini og truse.

Cuba er motstander. OL-klare Milagros Crespo og Imara Esteves Ribalta.

Nok en vanskelig motstander.

Kristine og Janne spiller en god kamp, bedre enn mot USA, men det var dette med marginene, da.

Cuba vinner 2-0 (21-15, 21-18).

Nok et tap.

Jentene er ikke helt fornøyd når de snakker ut etter kampen. – Vi spilte bra. Det er irriterende at det er vi som gjør feil, og ikke de som er gode, sier Kristine.

– Men det er vanskelig å holde et så høyt nivå hele tiden.

Janne sukker.

– Jeg hater å tape, men jeg synes det er gøy å spille godt, sier hun.

Treneren er enig.

– De var gode, sier Kioday.

– De trenger bare å jobbe videre, så har de en sjanse.

Vi lurer på hva som skal til.

– De må holde samme nivå. De må ikke tape fire-fem poeng, for da taper de kampen.

Men i dag er det en ny (og kanskje siste) sjanse i Stavanger. I dag venter Tyskland.

Hvis de vinner, og USA slår Tyskland, er de videre til sluttspillet.

– Vi skal vinne, sier Janne.


PS! Vi har lagt ut 24 bilder fra turneringen i Stavanger i bildeserie. Linken finner du til høyre for artikkelen.

Publisert torsdag 26. juni 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 26. juni 2008 kl. 11:44.