STORD: I tillegg til majoritetseier Haugaland Kraft, eier Bergen Kommunale Kraftselskap (BKK) 38,2 prosent av aksjene og Stord kommune 2,1 prosent av aksjene i Sunnhordland Kraftlag.

Da konsernsjef Olav Linga i Haugaland Kraft mandag sendte ut pressemelding om det rekordstore årsresultatet på 945 millioner kroner, kunne han fortelle at de fleste forretningsområdene har hatt positiv resultatutvikling i 2021, men at det spesielt er kraftproduksjonen i datterselskapet Sunnhordland Kraftlag som drar opp resultatet.

Middels produksjon

Kraftprisen i vårt område i fjor var i snitt nesten åtte ganger høyere enn i 2020. Mens oppnådd pris på fritt omsettelig kraft var på 10,7 øre per kilowattime i 2020, hadde den økt til 83,9 øre per kilowattime i 2021.

Sunnhordland Kraftlag eier 19 kraftverk på Haugalandet og i Sunnhordland. Disse har en årlig produksjon på 1.994 gigawattimer. Selskapet er samtidig deleier i 20 kraftverk fra Sauda i sør til Nordfjordeid i nord. SKLs eierandel i disse utgjør en årlig produksjon av kraft på 567,7 gigawattimer. Én gigawattime er det samme som tusen megawattimer eller én million kilowattimer.

Av forskjellige årsaker endte den totale produksjonen i SKL i fjor på 2.343 gigawattimer. Det er nesten to prosent mer enn det som regnes som middels produksjon.

Av et driftsresultat på 1,7 milliarder kroner i fjor, betalte selskapet litt over én milliard kroner i resultat- og eiendomsskatt.

Kostra-tall fra 2017 og statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at skattene SKL har betalt tilbake til samfunnet for driftsåret 2021, tilsvarer for eksempel et helt driftsår med 65 lærere, 2.200 barnehageplasser og 70 sykepleiere.

Advarer

Offentliggjørelsen av Haugaland Krafts rekordresultat førte til storm i kommentarfeltene til Haugesunds Avis og på sosiale medier mandag. Den europeiske markedsmodellen for kjøp og salg av kraft er ikke enkel å forstå for mange av oss. Da er det kanskje enklere å rette skyts mot ledelsen i lokale kraftselskap, men de kan ikke påvirke situasjonen vi står i. Det er det våre folkevalgte og statsadministrasjonen som må ta seg av.

– Kraftmarkedet har tjent oss godt i 30 år. Her må bransjen arbeide mer for å forklare hvordan ting henger sammen, sier John Martin Mjånes. Han er administrerende direktør i Sunnhordland Kraftlag.

Mjånes forteller at selskapet som kraftprodusent ikke ønsker en situasjon der det er stor forskjell på den prisen forbrukerne «forventer å betale» og det kraftprisen faktisk er.

– Det er flere grunner til at situasjonen er som den er nå, men hovedårsaken ligger i høye gasspriser. Vi i SKL ønsker kortsiktige tiltak som «skåner» forbrukerne i stor grad, men vi advarer sterkt mot å gjøre inngrep i markedsmodellen som vi har i dag. Den har tjent oss og landet godt, skriver Mjånes i årsmeldingen.

– Må endre skatten for fastprisavtaler

Han mener Norge har et altfor lite utviklet marked for fastprisavtaler for private husholdninger.

– Det må vi gjøre noe med. Kraftprisen vil svinge mer enn før. Vi må endre innretningen på grunnrenteskatten for fastprisavtaler, slik at vi får bort skattleggingen av løpende markedspris uansett hva man har solgt kraften for, mener den administrerende direktøren i Sunnhordland Kraftlag.

Han mener krigen i Ukraina har lært oss at energi fort kan bli en knapp ressurs. Det har både økonomiske og sikkerhetspolitiske sider.

– Norge er en svært ressurssterk energinasjon. Vi må sette vår rolle inn i et europeisk perspektiv. En ting som uansett er sikkert er at vi trenger mer fornybar energi, både i Norge og Europa, sier Mjånes.

Nye prosjekt

I 2021 bidro SKL til dette med fem prosjekter som til sammen vil gi 100 nye gigawattimer.

– Disse er Løkjelsvatn kraftverk i Etne, Håfoss kraftverk i Fjæra, Einungsølsåna i Samnanger og Risvollselva kraftverk i Sauda. I tillegg jobber vi aktivt med nye prosjekt for framtiden. Vi har tro på snarlig oppstart av Onarheimselva kraftverk på Husnes. Vi arbeider også med Kvandalselva kraftverk i Bjørnafjorden kommune, og sist men ikke minst har vi nå god tro på at vi skal få til milliardprosjektet Blåfalli Fjellhaugen kraftverk i Kvinnherad, sier SKL-sjefen.

Bak overskuddet på 668,2 millioner kroner i Sunnhordland Kraftlag i fjor står 55 ansatte og to lærlinger. De har vært gjennom et spesielt driftsår, der alle delene av selskapet har vært preget av koronaviruset. På tross av disse utfordringene har både driften og bygging av nye kraftverk gått tilnærmet normalt.

Som nevnt innledningsvis i denne saken deler de tre eierne av Sunnhordland Kraftlag et utbytte på 422 millioner kroner. SKL har en målsetting om langsiktig verdiskapning. Derfor blir resten av overskuddet (40 prosent) satt av til egenkapital. I 2021 ble egenkapitalen i selskapet styrket med 246,2 millioner kroner.