Argumentene for at gjenåpning vil være bra for de som bor alene, er ikke holdbare. De som er alene er det uansett om det er pandemi eller ikke.

I dagens Norge bor 1,4 millioner mennesker alene. Det er et høyt tall i et land med drøye 5 millioner innbyggere. Årsakene er flere, men det er nok først og fremst teknologien som har gjort det sånn. Svært mange voksne trives best foran skjermen hjemme .

Og de yngste har smarttelefonen som sin nærmeste venn. Du kommer ikke mange meter innenfor døren på et kjøpesenter før du ser to-tre ungdommer sitte på samme benk med blikket rettet mot smarttelefonen. Det kan gå lang tid før de snur seg mot hverandre.

Siden dataen for noen tiår siden kom til Norge, har teknologien blitt mer og mer avansert. Og hvis du ikke har fulgt i med i timen, blir du hengende etter. For skal du inn i en bank, for eksempel, er tiden begrenset, selv om servicen er aldri så god. Du kan selvfølgelig bli guidet over bankens telefonservice, men det en forutsetter at du kan litt data.

Og vil du vite hvor mye du får igjen på skatten, kan det ta lang tid før svaret kommer i posten. Det samme gjelder strømregningen. Men med dagens strømpriser vil du trolig ikke savne den om den kommer noen uker senere.

Dette er ikke noe særlig problem for de unge. De er flasket opp på data. Verre er det for den eldre generasjonen. Skal de betale en regning i banken, følger det et gebyr med. Noe det ikke gjør for de som betaler på nettet. Derfor kan det synes merkelig at ikke flere godt voksne bryr seg om å lære det engang.

Flere kurstilbud har blitt avlyst på grunn av for få interesserte. Det gjør at en god del blir de hengende etter i et samfunn hvor teknologien er i stadig utvikling.

Men å trykke på TV-knappen kan de fleste. Og den er en god venn for mange som bor alene. Og da betyr det mindre om det er korona eller ikke. For de er ikke helt alene.

De er alene med seg selv og de som er på skjermen. Og det er for mange godt nok.