Alle kriser har én ting felles – beredskapen var ikke god nok. Hva med deg?

KLARER DEG UTEN? Hva gjør du hvis det går tre dager uten vann i springen, og du ikke får gå ut?

KLARER DEG UTEN? Hva gjør du hvis det går tre dager uten vann i springen, og du ikke får gå ut? Foto:

En ting er sikkert. Når håndteringen av kriser og katastrofer skal evalueres, er det alltid noe som slås fast: Beredskapen var ikke god nok. Hvordan er det med deg, sånn rent personlig?

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.SIGNERT: Det ligger jo litt i sakens natur: Hadde beredskapen vært god nok, ville det ikke blitt en skikkelig krise eller katastrofe. I en slik kriseevaluering virker det oftest også opplagt: Beredskapen burde ha vært bedre. Man burde opplagt ha forutsett og planlagt bedre for at krigen kom til Norge. Det burde opplagt vært planer for hvordan man raskt får stoppet en livsfarlig idiot med automatvåpen på ei øy. Vi burde ha vært forberedt på at en pandemi også ville ramme forsyningen av smittevernutstyr fra Kina.

Ja, i ettertid virker det påfallende lite gjennomtenkt. Problemet er at det er et uendelig antall krisescenarioer som kan utspille seg. Mange kan man se for seg, mens andre er så komplekse eller tilfeldige at man ikke kommer på å planlegge for dem.

Med koronakrisen er det opplagt slik at man har sett for seg at det vil komme denne typen pandemier, men det virker som om man ikke har forutsett konsekvensene av tiltakene, de omfattende nedstengningene.

Og da lærer vi underveis. Ja, Norge bør ha en egen produksjon av smittevernutstyr og medisiner, eller en plan for det. Det kommer kanskje plass. Mye annet, også. Til neste gang. Som vil bli en helt annen krise, som vi ikke har god nok beredskap for. Kanskje er det da forsyningskjedene for mat som rammes, og vi ser at beredskapen der er for dårlig. Kornlager og matjord kan bli framtidas gull.

Vi kan ikke ha beredskap for alt. Det koster for mye og går utover noe annet som er viktig. Ventilatorer, pustemaskiner, bør vi selvsagt ha nok av i en krisesituasjon. Men tåler de å stå ubrukte i en normalsituasjon? Og om fem år, når vi har glemt hvordan dette var, bruker vi da begrensede helsekroner på ventilatorer – eller på noe som redder liv der og da?

Her må man regne sannsynlighet, kostnad og negative virkninger opp mot hverandre. En del beredskapstiltak, eksempelvis mot terror, er så inngripende og samfunnsendrende at vi ikke ønsker dem, selv om de kunne ha reddet liv hvis …

For å sammenligne med din egen beredskap: Du kunne ha beskyttet deg mot mye om du alltid hadde hatt på deg hjelm og pustemaske. Men du gjør ikke det. Det koster deg for mye, på alle måter.

Men hvordan er din beredskap, personlig og i familien? I koronakrisen har vi sett at hver enkelt i stor grad kan påvirke utfallet for egen del. Og jeg er sikkert ikke den eneste som har tenkt at vi burde hatt en eske ansiktsmasker liggende.

Jeg er fascinert av såkalte preppers; gjerne amerikanere som forbereder seg på all verdens kriser, med underjordiske boliger, matlager for to år – og våpen, masse våpen. De skal klare seg om russerne, virusene og atomkatastrofene kommer.

Jeg er ikke helt klar. Jo, jeg kunne ha reist på hytta med jaktvåpen og harpun og levd på berggylte og bortløpen hare, men jeg mistenker at dette ikke er løsningen på alle kriser.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt råd om hva hver enkelt burde ha i eget beredskapslager. Lista med 21 punkter starter med ni liter vann per person. Jeg stryker allerede der. To pakker knekkebrød per person? Nei. En pakke havregryn per person? Nei.

Jeg har litt førstehjelpsutstyr, sovepose og enkelte andre ting på lista, men det er mer tilfeldig eller planlagt. Og denne utstyrslista er bare for å klare seg i tre døgn. Hmm.

Heldigvis har jeg peis om strømmen skulle ryke. Men ved? Bare på hytta. Jeg kan steike mat på grillen, men gass? Har sikkert litt?

Jeg kjøpte faktisk en boks jodtabletter for en liten stund siden. Det står på lista. Viktig ved en atomulykke.

Beredskap kan være en fin ting å tenke gjennom på flere områder. Har du beredskap for andre kriser? Samlivsbrudd? Andre personlige kriser? Hva gjør du da? Har du noen du kan snakke med eller være hos da? Hva kan du gjøre for å være forberedt om noe rammer?

Så er det selvsagt en grense for hva man skal planlegge for, og hvor mye man skal tenke på det. Men en liten årlig gjennomgang tror jeg er bra. Kan vi klare oss om noe vi ikke vet hva er, skjer? Det holder ikke med jodtabletter?

Vær beredt, sier speiderne. Alltid beredt.

Jeg ønsker dere en fin maihelg!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken