HAUGESUND: Retten ble satt av tingrettsdommer Arne Vikse klokka 09.31.

Bare noen minutter tidligere ankom Birgitte Tengs’ foreldre Karin og Torger rettssal 14. Det var tårer å spore hos Birgittes mor allerede da.

– Denne saken er alle foreldres mareritt. Ei jente på 17 år som brått og brutalt ble revet bort fra familien sin, uttalte statsadvokat Nina Grande i sitt innledningsforedrag.

Flere tårer fulgte.

Møtte i turbukse og hettejakke

På motsatt side av salen satt den 52 år gamle mannen som er tiltalt for å ha drept Birgitte. Han var ikledd ei grå hettejakke og svart turbukse, og reiste seg da Vikse ba ham om det.

Han nikket og svarte rolig «ja» på dommerens spørsmål om navn og fødselsdato. Videre forklarte han at han er singel, og at han jobbet som lastebilsjåfør fram til han ble pågrepet i september i fjor.

Les også

Viktige påminnelser fra aktor

Mannen sto med hendene samlet foran magen da tiltalebeslutningen ble lest opp. I den står det at han er tiltalt for drap under «særdeles skjerpende omstendigheter».

– Ikke skyldig, svarte han på spørsmål om han erkjenner straffskyld.

Fetteren ble trukket fram

Hele den første dagen av rettssaken var satt av til påtalemyndighetens innledningsforedrag. Dette var det statsadvokat Nina Grande og konstituert statsadvokat Thale Thomseth som presenterte.

Innledningsforedraget er påtalemyndighetens første mulighet til å forklare hvorfor de mener at den tiltalte mannen skal dømmes for drapet.

Nok en gang ble navnet til Birgittes fetter trukket fram i retten, til tross for at han i 1998 ble frikjent for drapet, og det fredag i forrige uke ble klart at han frifinnes også i den kontroversielle erstatningssaken mot ham.

– Han ble frifunnet i 1998 og har krav på å bli ansett som uskyldig. Så hvorfor er han tema i denne rettssaken?, sa statsadvokat Grande retorisk.


Svaret er at påtalemyndigheten vil belyse hvorfor han ikke er mistenkt.

– Vi mener at mannen som sitter på tiltalebenken er riktig gjerningsperson. Det betyr også at det var feil den gang man gikk etter fetteren. Slik bevisene er i dag, mener vi å ha bevis for at fetteren er uskyldig. Både på grunn av måten avhørene den gang ble utført på, at det ikke finnes noen objektive bevis mot ham, og nye bevis som har kommet fram. Han er utelukket fra alle DNA-bevis, sa Grande.

Deretter tok hennes kollega Thomseth retten med tilbake til natt til lørdag 6. mai 1995, da Birgitte Tengs ble drept.

Tydelige på hva de ikke vet

For det er mye de vet om denne natta, og det tragiske drapet.

For eksempel vet de at Birgitte Tengs ble drept ved Gamle Sundveg, og at hun ble slept 44 meter bortover veien og inn i et kratt.

De vet at hun ble påført omfattende skader i hodet, og at hun døde av disse skadene, og at kvelning kan ha vært medvirkende.

De vet også at den siste sikre observasjonen av Birgitte var i enden av Hovedgata i Kopervik kort tid etter midnatt.

Samtidig la ikke aktoratet skjul på at det er mye de ikke vet.

– Vi finner ikke bevis for at tiltalte og hans bil var i Kopervik sentrum, men kan heller ikke utelukke det, sa Thomseth.

Det ble i tida etter drapet analysert en rekke hårstrå som ble funnet på åstedet.

– Hårprøvene kan ikke vektlegges som bevis i denne saken, verken den ene eller den andre veien, er konklusjonen i dag.

Ingen av hårene som er analysert kan stamme fra den tiltalte mannen.

Måtte stoppe opp: – Det er tungt og vanskelig

Så hva er det påtalemyndigheten bygger saken på? Det var statsadvokat Grande klinkende klar på i sitt innledningsforedrag.

– Det er funnet DNA på strømpebuksa som Birgitte hadde på seg. Tiltalen bygger på disse funnene. Vi anfører at det er hans DNA, at funnet ikke lar seg forklare uten at det er fra gjerningsmannen, og at det ikke er andre realistiske måter det kan ha blitt avsatt på. DNA er hovedbeviset, og det eneste som kan føre til domfellelse. Det er flere andre indisier, men ikke noe som er nok til domfellelse i seg selv, sa hun.

Det er gjort et grundig arbeid for å utelukke andre i arbeidet med DNA. Påtalemyndigheten mener at blant annet en mutasjon gjør DNA-sporet så unikt at det ikke kan knytte andre enn den tiltalte til drapet.

Men selv i innledningsforedraget mandag ble det tidvis så teknisk vanskelig at statsadvokatene måtte stoppe opp.

– Vi synes selv det har vært krevende å sette seg inn i alle disse analysene. Dette er tungt, og det er vanskelig, men vi kommer tilbake til alt når de sakkyndige skal forklare seg, sa Thomseth.

Det er satt av flere dager til gjennomgang av DNA-bevisene.

Derfor er ikke voldtekt nevnt

Tirsdag fortsetter rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Da skal den tiltaltes forsvarere komme med sine kommentarer til aktoratets innledningsforedrag.

Det er også knyttet stor spenning til dag tre og fire i retten, altså onsdagen og torsdagen. Da skal den tiltalte forklare seg.

Det har blitt stilt spørsmål ved hvorfor han ikke også er tiltalt for voldtekt, da det ble funnet bevis for at Tengs ble voldtatt.

Årsaken er at påtalemyndigheten ikke har kunnet bevise om dette skjedde før eller etter at hun døde, noe som rammes av to forskjellige lovbestemmelser. Denne delen av angrepet dekkes derfor av setningen om «særdeles skjerpende omstendigheter».

Derfor skriver vi ikke hvem den tiltalte er

Dette er en kommentar fra ansvarlig redaktør Einar Tho.

Mandag 7. november starter rettssaken der en 52 år gammel mann fra Karmøy står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Haugesunds Avis kommer foreløpig ikke til å identifisere mannen.

I midten av oktober kom drapstiltalen mot mannen fra Karmøy. Riksadvokaten mener det kan bevises at han drepte Birgitte Tengs i 1995.

Mandag starter rettssaken mot 52-åringen.

Samtidig som tiltalen kom, valgte enkelte riksmedier å presentere mannen med navn og bilde. Haugesunds Avis gjør foreløpig ikke det, av flere grunner.

For det første er det hovedregelen til norske medier å ikke identifisere personer som er tiltalt for kriminelle handlinger. Vær varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, sier dette om disse tingene:

«Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Det er ingen tvil om at denne saken dreier seg om en kriminell handling, men ellers er det vanskelig å se at mannen nå opplagt skal identifiseres, utfra bestemmelsens øvrige innhold.

Selv om det underveis i prosessen fram mot en tiltale er gjort flere vurderinger av hvorvidt det er sannsynlig at en tiltalt er skyldig i drapet, skal den tiltalte fortsatt anses som uskyldig. Vi har ingen tilståelse; mannen nekter for å stå bak drapet. Foreløpig vet vi også lite om bevisene påtalemyndigheten vil legge fram i den kommende rettssaken.

Derfor er det naturlig for Haugesunds Avis, og etter vår praksis, å ikke identifisere der saken står nå. Slik gjorde vi det også da Birgittes fetter sto tiltalt, ble dømt og senere frikjent.

Så lever vi ikke i en boble; vi ser hva andre medier gjør - og leserne vil se navn og bilde av den tiltalte andre steder. Vi må likevel gjøre vår selvstendige vurdering. Den kan endre seg underveis, men foreløpig blir altså den tiltalte omtalt som «mann (52)» hos oss.

Einar Tho, ansvarlig redaktør