Gå til sidens hovedinnhold

Avlys muntlig eksamen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære kunnskapsminister Guri Melby.

Jeg skriver dette brevet til deg av den grunn at vi som avgangselever ved videregående skoler rundt omkring i landet, ikke føler oss hørt. Vi som alle andre er slitne på grunn av denne pandemien vi står oppi, veldig slitne. Vi står ved siste innspurt til vitnemål nå, etter mer enn ett år med «av-og-på» skolegang.

Smitteutbrudd og spredningen av Covid-19 har ført til en stor uforutsigbarhet i livene våre, spesielt når det kommer til skolegang. Jeg som elev ved Skeisvang VGS i Haugesund, har selv opplevd flere slike «lockdown» situasjoner. Du som Oslo-innbygger vet nok veldig godt selv hvor slitsomme disse situasjonene er. Hver «lockdown» har ført til drastisk reduksjon på kvaliteten til undervisningen vi mottar, da lærerne ikke er vant med å undervise digitalt. Dette har selvsagt påvirket hvor mye vi har lært, og hvor godt rustet vi er til vurderingssituasjoner.

Nylig fikk vi vite at regjeringen har besluttet at muntlig eksamen skal gjennomføres. Dette ble oppfattet som et kraftig slag i ansiktet for oss som avgangselever. Jeg forstår at dette ikke er en lett avgjørelse, og at dere har brukt mye tid og ressurser på å komme til denne avgjørelsen, men. Jeg vet at jeg snakker på vegne av mitt kull når jeg sier at vi mener denne avgjørelsen er feil.

Min intensjon med dette brevet er å gi deg et bedre innsyn i hvorfor vi som avgangselever mener at denne avgjørelsen er feil, og forhåpentligvis få deg og ditt departement til å endre mening.

Etter flere samtaler med medelever i samme kull som meg, har jeg fått hentet inn en del synspunkter og meninger. Alle disse stiller seg negative til regjeringens avgjørelse. Jeg har nå tenkt å skrive om noen av grunnene til at muntlig eksamen ikke bør gjennomføres i år.

Grunn 1: Moral og motivasjon.

Som følge av pandemien har vi stått oppi et ekstremt tungt og kjedelig skoleår. Som for alle andre, har alt vi så fram til med dette året blitt enten avlyst eller utsatt. En veldig viktig del av livet som elev eller student, er å kunne gjøre hyggelige ting og delta på kjekke arrangement mellom slagene.

Dette vil si ting som; sosiale sammenkomster, konserter og klasseturer etc. Vi har opplevd minimalt med dette det siste året. Dette vil si at vi har hatt omtrent ingenting til å bygge opp moralen til å jobbe med skole.

Vi blir fullstendig mentalt utslitte av denne tilværelsen. Men som alt annet går videre, må også vi det. Vi MÅ henge med i timene, vi MÅ kunne pensum, og vi MÅ ha alle vurderingene som planlagt for å kunne få vitnemål når vi er ferdige med 13 års skolegang. Denne livsstilen med så mye arbeid, og ingenting til å «lade batteriene opp» er ekstremt skadelig og usunn. Det jeg synes er det skumleste med denne pandemien, er virkningen den har på folkets mentale helse. Spesielt elever og studenter. Da livet som elev og student er veldig krevende mentalt. Og vi har hatt ingenting til å støtte oss opp med det siste året.

Vi har møtt slag etter slag med avlysninger og utsettelser, tiltak og nedstengninger. Og på dette punktet tror jeg ikke vi kan bli slått lavere.

Grunn 2: Redusert kvalitet på undervisning.

Denne pandemien er noe nytt for oss alle. Elev som lærer. Utfordringen med denne situasjonen er at vi ikke har opplevd noe lignende i nyere tid. Så hvordan vi skal kunne overholde strenge smittevernstiltak og nedstengninger samtidig som vi har en forsvarlig kvalitet på undervisningen, er utfordrende. Heldigvis takket være internett og digitale hjelpemidler som Microsoft teams, Zoom etc. har vi kunnet hatt undervisning fra hjemmet. Men med dette kommer det en del negative sider.

En av de er at mange lærere, spesielt de som er eldre og kanskje ikke har så mye erfaring med datamaskinbruk og digitale hjelpemidler. Sliter med bruken av disse hjelpemidlene. Dette vil si at de for eksempel ikke vet hvordan de bruker programmene, noe som går utover undervisningstid, og lærerens fokus på selve undervisningen.

Mange lærere har barn hjemme, og når barneskoler og barnehager er stengt må de ofte løpe fram og tilbake fra datamaskinen til barnet sitt for å passe på dem. Dette påvirker undervisningen på samme måte med at vi mister undervisningstid, og fokuset går over på andre ting både for lærer og elev.

En av de mer urettferdige tingene med hjemmeundervisning, er kravene det stiller til elevene. For å kunne henge med i timene er det et krav at man har en laptop eller mac som funker, man må også ha raskt og stabilt internett, og man trenger et sted man kan sitte uforstyrret i ro og stillhet for å kunne høre hva læreren sier. Dette er det ikke alle som har. Den økonomiske situasjonen til hver elev varierer veldig. Noen bor i store hus med mer enn nok rom til å kunne sitte i fred med undervisningen, mens andre bor i mindre leiligheter kanskje til og med, med en stor familie. Dette gjør det veldig utfordrende for de elevene det gjelder, å henge med i timene.

En stor del av undervisningen foregår også slik at lærerne legger opp til at elevene skal lese og lære ting på egenhånd, uten veiledning. Dette kan være veldig utfordrende for de elevene som kanskje sliter med konsentrasjonsevnen da de ikke får den oppfølgningen de trenger.

Forskjellen på omstendighetene i hjemmet til hver elev gjør altså at alle har forskjellig utgangspunkt i hvor godt man kan følge med i timen, og hvor mye man får med seg. Dette er veldig urettferdig ovenfor elevene.

Grunn 3: Forskjeller på nasjonal basis.

For å vise hvor urettferdig denne avgjørelsen er, kan man sammenligne elever fra Nord-Norge med elever fra Oslo-distriktet. Mens elever fra Oslo-distriktet har måttet tilbringe store deler av skoleåret med hjemmeundervisning, har elever i Nord-Norge hatt fysisk undervisning omtrent hele veien.

Dette fører til en altfor stor ubalanse mellom kvaliteten på undervisningen hver elev har mottatt. At alle elever skal skjæres over én kam, og bli vurdert på det samme grunnlaget. Er grovt urettferdig.

Dette vil også føre til et urettferdig utgangspunkt for elever som skal søke seg inn på videre studier. Da bostedet ditt kan ha noe å si for hvor stor sjanse du har for å komme inn på stedet du søker.

Grunn 4: Konsekvensene pandemien har hatt for årsplanen, og grunnlaget for å ikke avlyse.

Som tidligere nevnt har denne pandemien ført til stor uforutsigbarhet i hverdagen vår, spesielt når det kommer til skolegang. En av de større utfordringene er at vi flere ganger har måttet flytte prøver og vurderinger fram og bak i tid som følge av sykdom eller nedstengninger. Dette har gjort det veldig vanskelig for oss som elever å vite hva vi jobber frem mot. En virkning som vi ser nå ganske sent på skoleåret er at vi plutselig står med over 18 vurderingssituasjoner vi skal gjennom i løpet av cirka. 1,5 måned. At vi da i tillegg skal måtte risikere å bli trukket opp til muntlig eksamen, synes jeg er totalt uforsvarlig.

Dere skriver at «Høringssvarene ga et samlet inntrykk av at endringer i eksamenstrekket i VG3 og påbygg vil føre til mye merarbeid for skolesektoren.». Med dette sitatet begrunner dere avgjørelsen om å gjennomføre muntlig eksamen for avgangselever ved videregående skoler i hele Norge.

Her snakker dere bare om skolesektoren, og at det blir mye arbeid for dem å gjøre om på eksamenstrekket. Men hva med oss?

Hva med oss avgangselever som går gjennom det tyngste og mest utmattende året i livene våre til nå, både psykisk og fysisk?

Oss som har hatt redusert kvalitet på undervisningen mesteparten av skoleåret.

Oss som ikke har fått møte vennene våre etter skolen.

Oss som har mistet mer enn ett år av ungdomstiden vår, som vi aldri får tilbake? Helseminister Bent Høie sa det så fint at; «neste sommer finnes ikke når du er ung». Dette utsagnet vet jeg så godt at vi som avgangselever kjenner oss igjen i.

Det aller siste vi som elever skal måtte trenge å tenke på nå, er risikoen for å bli trukket opp i en muntlig eksamen. Vi er fullt klar over at dette er en vanskelig situasjon for alle sammen, men dette gjør det ikke bedre. Vi som et årskull er ikke godt nok rustet for eksamen, vi er ikke godt nok forberedt. Oppfølgningen har dessverre ikke vært godt nok.

Jeg som avgangselev kan ikke gjøre stort mer enn det jeg gjør akkurat nå. Å skrive et brev.

Å kontakte deg som er kunnskapsminister i et håp om at du kan klare å sette deg i våre sko, og se at dette ikke er rett i det hele tatt. Vi håper så inderlig at dere ombestemmer dere, og gjør om på denne avgjørelsen.

Takk.

Adrian Eriksen

18 år, avgangselev 2021, Haugesund

Kommentarer til denne saken