Forbrukerrådet med gigantsøksmål mot DNB

Oslo  20160204.
DNB har hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslo 20160204. DNB har hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Forbrukerrådet mener 150.000 småsparere har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB og har stevnet finanskonsernet.

DEL

OSLO: Forbrukerrådet opplyste på sine nettsider onsdag at stevningen er sendt tingretten i juni 2016. Kort tid etter korrigerte rådet opplysningene med at stevningen ennå ikke er sendt til domstolen, men nyheten gikk for tidlig ut ved en glipp.

– Ikke ferdig

– Stevningen er rett rundt hjørnet, men den er ikke sendt, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerombudet til NTB.

I tillegg til DNB Norge gjelder saken også de to aksjefondene DNB Norge I og Avanse Norge I.

Forbrukerrådet mener DNB har markedsført disse fondene som aktivt forvaltede fond og at kundene dermed har betalt for at et eget forvalterteam skal plukke ut aksjer de tror vil gi bedre avkastning enn børsindeksen.

Krav på tilbakebetaling

På bakgrunn av beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole mener Forbrukerrådet imidlertid at alle de tre fondene i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ble forvaltet passivt – som såkalte indeksfond.

Dette er fond som automatisk speiler børsens indeks og som dermed er langt billigere enn aktive aksjefond. Forbrukerrådet mener derfor at småsparerne har betalt for mye.

– DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Vi mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar 2016 og vi tar derfor banken til retten, opplyser Forbrukerrådet.

Flere banker

Slike falske aktive fond kalles ofte skapindeksfond, fordi de i realiteten er passivt forvaltede indeksfond. Fenomenet er utbredt i både Europa og USA. Også andre finansinstitusjoner er i Forbrukerrådets søkelys:

– Saken kan få betydning i lignende saker, for eksempel gjennom søksmål mot andre banker. Måltallene tyder på at flere banker enn DNB har solgt kundene indeksfond markedsført og priset som aktivt forvaltede fond.

Finansmyndighetene i både EU, Danmark og Sverige har tatt grep for å unngå at småsparere lures inn i bankers skapindeksfond. Etter pålegg fra Finanstilsynet her hjemme har alle de tre DNB-fondene blitt forvaltet betydelig mer aktivt etter 2014. Gebyrene er også redusert med 22 prosent.

Avviser

Forbrukerrådet opplyser nå at saken trolig vil bli anlagt som et gruppesøksmål og trolig vil komme opp i rettssystemet i løpet av 2017. Går saken helt til Høyesterett, vil det ta flere år før en rettskraftig dom foreligger.

I en pressemelding sier DNB de vil kommentere substansen i saken når stevningen foreligger.

– Ut fra det som ble publisert i dag, ser det ut til at Forbrukerrådet har endret på tidsperioden det er snakk om, siden de varslet søksmålet for over et år siden. I tillegg ser det ut til at de inkluderer flere fond enn først varslet. DNB har hele tiden avvist kravet om tilbakebetaling av honorarer og mener det ikke er grunnlag for søksmålet, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i pressemeldingen.

Tidevannseffekten

Forbrukerrådet peker imidlertid på at når børsen stiger mye, så tjener kundene penger uavhengig av nivået på gebyrene eller graden av aktiv forvaltning.

– Dette kalles tidevannseffekten. Når tidevannet kommer inn, løftes alle båter. En slik påstand betyr at DNB tar æren for den generelle markedsutviklingen. Søksmålet handler imidlertid ikke om avkastning, men om at kundene har betalt for aktiv forvaltning som de ikke har fått, påpeker Forbrukerrådet.

Artikkeltags