KRIM (Nettavisen): Mandag neste uke starter rettssaken mot en Karmøy-mann i 50-årene i Haugesund. Han står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs natt til 6. mai 1995.

Mannen har hele tiden, også på 1990-tallet da han var kalt inn til avhør som vitne, nektet for å ha noe som helst med drapet å gjøre.

Han har sittet varetektsfengslet siden han ble pågrepet i en bobil i Farsund på Sørlandet 1. september i fjor.

Bevegelser drapskvelden

Nettavisen har fra ulike kilder fått opplysninger om hvilke bevis politiet og påtalemyndigheten vil legge fram for å bevise skyld i retten.

Nettavisen har tidligere omtalt at mannens forsvarere kan komme til å legge fram en avisartikkel fra Stavanger Aftenblad fra 3. mars 1997. Denne omhandler Tengs' fetters falske tilståelse.

Fetteren ble dømt for drapet i tingrettsrunden i 1997, frikjent for straff i Gulating lagmannsrett året etter (se faktaboks under) – men likevel dømt til å betale erstatning. Dommen om erstatning henger fortsatt over fetteren som en mare.

Påtalemyndigheten har planer om å gå grundig til verks når en ny antatt drapsmann møter i retten.

En lang rekke vitner er kalt inn. Politibetjenter skal forklare seg om etterforskningen i ulike perioder helt fra midten av 90-tallet fram til dags dato, får Nettavisen opplyst. Det er ventet at tema blant annet blir ulike mulige gjerningspersoner, såkalte moduskandidater, i tillegg til en grundig fremstilling av hva som er blitt gjort av konkrete etterforskningsskritt.

En politibetjent skal også gjøre rede for analyser gjort med tanke på tiltaltes og Birgitte Tengs' bevegelser, den siste kvelden den da 17 år gamle jenta var i live.

Notater fra dagboken hennes skal etter planen også legges fram av påtalemyndigheten, får Nettavisen opplyst.

Tegneserieblader og damesko

I tillegg blir det detaljerte forklaringer om ulike ruter fra Kopervik sentrum på Karmøy i Rogaland, til åstedet på Gamle Sundsvei som også ligger på Karmøy.

Avhengig av hvilken vei man tar er det i dag fra 1,8 til 3,4 km fra Kopervik sentrum til åstedet, ifølge Google Maps. Dette har relevans blant annet for å tidfeste mulig drapstidspunkt og andre vitneobservasjoner.

Tiltalte kommer til å få en rekke ufordelaktige bevis presentert. Dette er blant annet straffehistorikken fra 1990- og 2000-tallet, hvor han ved flere anledninger er dømt for ulike sedelighetsforbrytelser og vold. Han er også dømt for en lang rekke tyverier av dameklær og -sko.

I tillegg skal ofre i de sakene vitne i rettssaken. Et forenklet forelegg den tiltalte mannen har fått blir også dokumentert i retten.

Personer som har tipset om Karmøy-mannen som mulig gjerningsmann kort tid etter at drapet ble kjent i 1995, skal også forklare seg.

Mannens seksuelle adferd og hans forhold til dameklær og -sko skal være tema påtalemyndigheten vil belyse.

Tiltaltes forsvarer, Stian Kristensen, oppgir at han ikke ønsker å kommentere bevisførselen før rettssaken.

Nettavisen har ikke lykkes i å komme i kontakt med bistandsadvokat for Tengs' foreldre, Erik Lea.

Hemmelig etterforskning

Ulike beslag gjort i tiltaltes barndomshjem og boligen han bodde i før pågripelsen, blir også belyst. I tillegg legges det fram bilder av beslag gjort i bobilen som i dag er avskiltet, ifølge opplysninger hos Statens vegvesen.

Digitale beslag blir også sentralt for påtalemyndigheten. Ifølge Nettavisens opplysninger skal ulike beslag fra sosiale medier, ulike mailadresser og siktedes ulike kontoer i sosiale medier, bli brukt som bevis mot ham. Bankkontoer og -utskrifter er også analysert, og blir bevistema.

Nettavisen har sendt flere spørsmål til statsadvokat Thale Thomseth som gir minimalt med svar per mail:

– Vi kommenterer ikke bevisførselen i forkant av oppstart av en hovedforhandling, skriver hun som svar til ett av spørsmålene.

Politiet har også hatt hemmelig etterforskning mot Karmøy-mannen og blant annet spanet på ham. Rapporter fra spaningene blir etter planen belyst, i tillegg til ulike mediefiler politiet har tatt i beslag og som er gjort i forbindelse med det skjulte etterforskningen.

Bonde fant død Birgitte Tengs

Blant vitner som er kalt inn av påtalemyndigheten er:

  • Moren til tiltalte.
  • Ekskjærester av tiltalte. (Retten vil da bli lukket for publikum)
  • Flere venninner og skolevenner av Birgitte Tengs.
  • Et vitne som trolig hadde det som er den siste observasjonen av Birgitte Tengs i live i Kopervik sentrum kvelden hun ble drept.
  • Bonden som fant Birgitte Tengs livløs formiddagen 6. mai 1995.

I boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?», skrevet av journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr, omtaler han funnet av liket:

«Birgitte ble funnet (...) klokken 09.20 (på formiddagen lørdag 6. mai 1995, red.anm.) – av bonden som eide beiteområdet på Gamle Sundsvei. Han var på vei til Kopervik med traktor og henger for å hente en gravemaskin da han på veien oppdaget en grind som sto på åpen. Mer oppsiktsvekkende var blodansamlingen på bakketoppen og sporene på kryss og tvers langs grusveien og videre innover i terrenget fra grinden. Da han gikk inn for å undersøke, fikk han øye på noe «hvitt» bak et vierkratt. Han så at det var et menneske, nærmere bestemt en livløs kvinne.»

I tingrettsdommen fra 1997 står det blant annet følgende:

«Han hadde sauer på beite i området og gikk for å lukke til grinda og ble oppmerksom på blodspor. Han oppdaget avdøde et stykke vekk fra veien, skjult bak noen busker og steiner. Han varslet politiet og påviste stedet hvor avdøde lå og ga uttrykk for at han mente avdøde var Birgitte Tengs.»

Politipatruljer som var på åstedet er også kalt inn som vitner og eksperter på blodspor fra Kripos skal også forklare seg i tillegg til:

  • Andre åstedsvitner.
  • En lege som prøvde å ta temperaturen på avdøde Birgitte Tengs uten å lykkes. Dette er sentralt fordi det kunne avklart dødstidspunktet.
  • Krimteknikere som jobbet med saken i den opprinnelige etterforskningen i tillegg til krimteknikere fra den nye etterforskningen.
  • En rekke DNA-eksperter. Det er fagkyndige som kan si noe om DNA-et som er funnet på Birgitte Tengs' strømpebukse i seg selv, men også eksperter som skal forklare seg om hvorfor de mener DNA-et knyttes til tiltalte.
  • DNA-ekspertene kommer fra flere ulike land som Tyskland, England, Danmark og Nederland. Norske eksperter inntar også vitneboksen.
  • Obdusentene Inge Morild, som er ansett som en nestor innen patologi, og Per Lilleng.


Eksperter fikk kritikk

Både Morild og Lilleng har fikk kritikk i etterkant av tingrettssaken i 1997. I Jahrs bok omtales dette:

«I tillegg fikk obdusentene kritikk for ikke å ha gjort et tilstrekkelig arbeid for å kartlegge hvilke skader Birgitte fikk før og etter at hun døde.»

I boken kommer det fram at de måtte levere en tilleggsrapport på seks punkter som oppsummerte rettsmedisinernes konklusjoner.

Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kontakt med Morild. Lilleng opplyser at han ikke har mulighet for å kommentere saken, fordi han er i en annen drapssak og at han ikke husker kritikken.


Ifølge Nettavisens opplysninger tar påtalemyndigheten sikte på å legge fram en stor mengde dokumentbevis.

Dette blir blant annet obduksjonsrapporter, fingeravtrykksundersøkelser, åstedsrapporter, rapporter som omhandler konkrete andre spor som blod- og slepespor fra åstedet, og ulike laboratorieundersøkelser.