Et flott diktutvalg

Håper at boka når mange lesere.

DEL

Slå til nå: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Kolbein Falkeid:
«Uvisshetens land».
Utvalgte dikt.
Cappelen Damm
268 s.


BOK: En ny og vakker bok igjen med dikt av Kolbein Falkeid. Dette må være en av årets fineste utgivelser, selv om vi kun har kommet til mai. Blått omslag. Nydelige illustrasjoner av Ivar Rudi gjennomsyrer «Uvisshetens land».

Bare et fåtall lyrikere er forunt å komme i utvalg. I 2003 utkom Falkeids «Samlede dikt». Spørsmålet er om det er nødvendig med et diktutvalg igjen. Til det er svaret ja. Falkeid er en av våre viktigste lyrikere. Når Cappelen Damm har investert såpass mye i denne utgivelsen med illustrasjoner, utvalg og kvalitet ellers, er det bare applaudere og håpe at boka når mange lesere.

Forrige utvalg Falkeid-dikt, «De store strenders samtale» kom i 1998. Den gang skrev Paal-Helge Haugen et informativt og opplysende forord. Nå har Torgeir Schjerven gjort jobben, samtidig som har stått for dikt-utvalget sammen med forlaget.

Schjerven har mange gode innfallsvinkler til Kolbein Falkeids poesi, og henter blant annet stoff fra Ketil Bjørnstads samtalebok fra 2008. Falkeid er både romantiker og realist, og han er de åpne landskapenes dikter.

«Om man leser hans samlede produksjon, danner det seg et bilde av en vaktsom observatør i stadig bevegelse. Alt dette konkrete i diktene hans, lite som stort, utgjør en strøm som gir forestillingsevnen smidighet og utvider fantasien som forutsetning for våkenhet og tilstede-værelse,» skriver Schjerven.

Falkeid er en observatør, men også en stor forteller. Han gir ikke blaffen, han er til stede, han stikker ikke av, som Torgeir Schjerven påpeker, og han har utferdstrang.

Selv for den som kjenner Falkeids forfatterskap godt, er det mye å hente i «I uvisshetens land». For det første er seks nye dikt tatt med. Det vil si; et par av dem sto i boka «Labyrint» som kom ut på det lokaleide Bokmaker Forlag i 2009. Fra den boka har «Pilegrimen» fått ny tittel, «Hertug av uvisshetens land». Diktet er nesten identisk, bortsett fra de to siste linjene. Falkeid sier i en samtale med undertegnede at han gjerne ville beholdt de to linjene fra det opprinnelige diktet: «Men i et land i kronisk smerte,/ er det ingen vits i å klage».

Kanskje det, men uansett er det interessant å se hvordan dikt forandrer seg, slik vi finner i «Det mørklagte lyset». Det sto også først i «Labyrint», og har fått en justering i andre strofe til det bedre.


Da jeg fikk «Uvisshetens land» i nevene, leste jeg gjennom boka nesten i et strekk. Og fikk et herlig gjensyn med de to fine samlingene «Reise-notater» (1973) og Horisontene», rikelig representert i utvalget. Sistnevnte har en samling portretter av italienerne. Vanlige mennesker som har gjort inntrykk på lyrikeren. Jeg skjønner godt hvorfor Schjerven syntes de er verd å ta med. «En vakker diktsuite,» som han påpeker.

Selv om Hans Børli, svenske poeter og diktere fra Latin-Amerika og Afrika er nevnt, kunne det vært interessant å få vite mer om hvilke litterære tradisjoner den beleste Falkeid står i. Men ser du på hvilke diktere han har gjendiktet: Léopold Senghor, Fernando Pessoa, Octavia Paz, Nicanor Parra, så har vi en pekepinn.

Del på Facebook

Det er en fryd å bla i dette diktutvalget. Falkeid snekrer aldri sammen en tilfeldig strofe. Hvert dikt er en helhet der bildene stemmer med hverandre, og noe usigelig, hemmelig strømmer ut av diktlinjene. Han har blikk for det lille og trekker universelle tråder. Gresstrå og stjerne- bilder.

Blikket er presist, som i «Sommerfugl»: «Litt himmel kunstferdig klippet ut/ og pustet på.» Seinere i samme dikt: «Musikk av lys,/ dans uten steg». I stedet for å lukke diktene sine, åpner han dem så vi klarer å betrakte våre liv. Derfor liker mange av oss Kolbein Falkeids dikt.

De nesten 30 illustrasjonene til Ivar Rudi gir boka en ekstra verdi. De er ganske forskjellige i uttrykket og gir leserne stoppunkter, eller lyst å gå tilbake og studere nærmere bildene. Noen gang legger de seg tett opp til diktene, men slett ikke alltid. De gir rom for undring, slik som et Falkeid-dikt.

Anmeldt av Truls Horvei

Artikkeltags