Keith Richards:
«Livet»
Biografi
506 sider
Bazar forlag

BOK: Det var helt på slutten av 1950-tallet livet vi senere forbinder med navnet Keith Richards, Rolling Stones- gitarist, farlig levemann og en av rockkulturens største ikoner, begynte å finne sin form: 17-åringen er ferdig på den statlige kunstskolen, og han tar med seg mappen med illustrasjoner til et ordinært intervju hos et slags reklamebyrå. Kontorsjefen sier til Richards:
– Ser flott ut, dette. Men kan du lage te?
– Ja. Men ikke til dere, svarer Richards og stikker.

Tenåringen kaster kunstmappen i søppelet og bestemmer seg for aldri igjen å følge etablissementets regler eller bry seg om hva samfunnet krever av ham. Keith Richards går for bluesen.
Og det har Keith Richards levd etter i fem tiår som låtskriver, gitarist og bandleder, sammen med Mick Jagger, av Rolling Stones. Tidenes største rockeband. Gruppa bak definitive klassikere som «Aftermath», «Exile On Main Street», «Sticky Fingers» og et sound som både er rock og roll og som skriker 18-års aldersgrense.

Og nå er boken her. På engelsk og norsk. Ifølge den norske utgiver er førsteopp-laget revet vekk. Denne anmelder har lest boken på originalspråket, ikke for å være snobbete, men for å komme tettere på.

«Livet» er den ultimate biografi. Godt og varmt skrevet, overraskende morsom og avslappende, seriøs og for-klarende. De viktige historiene, de syke anekdotene og det herlige engasjementet hans for musikk. Aldri til å stoppe.

Et etterkrigsbarn fra et arbeiderklassestrøk i Dartford, Kent, med vold og gateliv, men også en liten karakter som tidlig viste lederegenskaper. I speiderbevegelsen. Kunsten å overleve ble jo senere et kredo i Richards’ liv.

Musikalsk. Han ble kastet ut av barnekoret, men fant fort ut av gitarens magi. Møtet med Mick Jagger på et buss-stopp; duoens jakt etter svart blues i rockundergrunnen, veien mot berømmelse og aristokratiet, og spenningen dem imellom. Det er mye Richards hater ved Jagger, men han elsker ham mye mer. Og sammen har de holdt Rolling Stones i live i alle år. En imponerende hard jobb.

«Livet» gir et elektrisk og fullblods bilde av alle sosiale endringene i samfunnet fra 60-tallet og utover. Fra en selverklært outsider. Keith Richards gikk aldri på hippiebløffen. Et skittent talent som fikk overklassen ned til seg, som han sier, mens han veltet seg i modeller fra Paris og Berlin. Eller jentegrupper fra soulscenen i Amerika.

Forholdet til Brian Jones er usentimentalt, på grensen til rå kynisme, han var ferdig i Stones nesten før reisen tok av. Og Richards «stjal» naturligvis dama hans. Anita Pallenbergs skikkelse er sentral i Stones-historien. Og all narkotikaen og volden. Han holdt seg med beinharde typer. Og alle som døde rundt Keith Richards. Fra groupies til Gram Parsons. Det kostet å være på fest med Keith Richards på 70- og 80-tallet.

«Livet» er temposterk og rytmisk. Myter og sannheter blir besvart og får kjøtt på seg. Keith Richards’ kunst har vært å leve ytterst på kanten samtidig som Stones ble underholdningsindustriens mest innbringende maskin. Boken gir et innblikk i hvordan Stones fikk det til.

Keith Richards har fortsatt å inspirere som den kuleste gitaristen til tross for mange strålende nederlag. Som han har gått seirende ut av. Utrolig nok.

Bare bitte litt interessert i rock? Les «Livet» og bli hekta på vår moderne tids viktigste kultur.

Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen