Kamp om tilværelsen

Av

Genialt? Neppe. Men veldig bra.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Haugesunds Avis digitalt i 5 uker for 5 kr!

Karl Ove Knausgård
«Min kamp – tredje bok»
Oktober 2009
423 sider

BOK: Nå er vi i fasen hvor noen tror det er kult å si at man ikke leser Knausgård. Fordi alle leser Knausgård. Det måtte skje.

De viktigste kulturfenomener skaper både nysgjerrighet og irritasjon. Da bør alle mene noe. Også de som har nok med sin egen kamp.

Det tok tid, men debatten rundt konseptet og kvaliteten er også i siget . På tide. En herlig blanding av engasjement, leseglede, misnøye, og misunnelse.
Karl Ove Knausgård er på sin side mest opptatt av seg selv. Her ligger nøkkelen til suksessen.

I tredje del av seksbindsverket om sitt liv til nå, kaster han lange blikk bakover. Vi er tungt inne i barndommen. Boka åpner med flytting til nytt hus. Norge bretter seg ut i 1970-tallet. Unge mødre, sure brødre. Alt er i startgropa. Byggefeltet og livet skriker etter oppdagelse.

Unge Knausgård begynner på skolen. Utvider vennekrets og horisont. Starter på alvor på ferden inn i tilværelsen hvor ikke alt lenger bare er trygt og godt. Mildt sagt.

Relasjonen til faren utdypes så det gjør vondt. Angsten, den konstante uroen for den voksnes uforutsigbarhet og raseri. Et sinne av en annen verden.

Usikkerheten som gjennomsyrer barndommen. Skuffelsen. Særlig av å bli holdt nede av en person som jo skulle støtte og løfte opp.

Bind tre er med andre ord mørkt. Noen ganger smertefullt. Samtidig preget av humor. En svart og rå variant. Knausgårds sans for tragikomikk gjennomsyrer verket. Hverdagens kostelige øyeblikk. Mange får gjennomgå. Ikke minst ham selv. Som forsterker romanens dypt menneskelige element.

Men smertefullt? Tja, det kommer an på hvem som leser. Og hvordan. Det samme gjelder spørsmålet om hva som er sant og usant. Tro hva du vil.

Sannhetsgehalten er uten relevans i et litterært prosjekt hvor graden av gjenkjennelse betyr mest. Knausgårds liv er en ting. Det sentrale er leserens speiling av sitt eget i hans.

De store øyeblikkene. Hverdagen. Tilværelsen, slik kjernen i den arter seg for det store flertallet.

Effekten av identifikasjon og innlevelse kan aldri undervurderes.
Knausgårds beskrivelse av følelser, reaksjoner, måter å takle livet på gjør «Min kamp» til en dønn ærlig beretning om suget etter trygghet, mening, spenning og utvikling. Der vi alle er, før eller senere.

Genialt? Neppe. Men veldig bra. Uvanlig. Unorsk.

Ikke rart de boklærde strides. Vanlige bokkjøpere prates. Litteratur diskuteres endelig der folk møtes.

I stedet for å tygge på andres fasit, les heller selv. Det er vanskelig å finne noen som helst grunn til at du vil bli skuffet.

Anmeldt av Arnstein Olaisen

Artikkeltags