Nåde går for rett

Artikkelen er over 6 år gammel

Den ville og voldsomme historien om de lovløse motorsykkelgjengene.

DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

Hunter S. Thompson
«Hell’s Angels»
Oversatt av Christian Rugstad Px forlag
319 sider


BOK: – Ja, denne er jo aktuell, sier bokhandleren til meg og legger «Hell’s Angels» i posen.

Beryktede Hunter S. Thompsons reportasjebok om den lovløse motorsykkelgjengen kom ut i 1966, men foreligger nå for første gang på norsk. Tilfeldigvis samtidig som Hell’s Angels og deres allierte begynner å svi gummien i asfalten i Haugesund.

Og nå er det snart vår. Tid for å klemme ut eksos. Tid for krom, Harley-Davidson og spise iskrem på Indre kai i skinndress. Alltid et litt barnslig skue.



Men det har ført til voksen oppstandelse. Slik det pleier å bli når Hell’s Angels – eller andre fremmede elementer – melder sin ankomst i et lokalsamfunn tuftet på trygge sosiale verdier og nyvasket bil i garasjen.

De aller fleste motorsyklister er like harmløse som norske skiløpere som går på idealtid. Men Hell’s Angels bidrar lite til samfunnet, og tenker mest på seg selv.

Hell’s Angels er en enprosentklubb. De står ikke på medlemslistene til ansvarlige MC-forbund. Hell’s Angels lever og kjører etter sine egne regler. De oppsto som en motstand til alt samfunnet sto for, av krigs-veteraner uten reell framtid rundt 1950, etter inspirasjon fra en film med Marlon Brando i hovedrollen («Vill ungdom»).

De har en enorm historie med frykt og avsky. En for alle og alle for en. Bokstavelig talt. De er noen helvetes engler og de ryster oss inn i grunnvollene. En fram-toning og et rykte de kun har seg selv å takke for (hvis det i det hele tatt er et problem for dem).

Haugesunds politisjef har gått ut og fordømt Hell’s Angels og advart om det klubben representerer. Bystyret har diskutert saken i egne møter. Ordfører Petter Steen jr. slår gang på gang fast at «de ikke er velkommen». Politikerne har igjen fått professorkritikk om at våre folkevalgte er naive og ikke gjør nok for å hindre etableringen. Maktesløse Haugesund har rett og slett fått en offisiell fiende.

Med andre ord; kaos. Akkurat slik Hell’s Angels har for vane å skape i omgivelsene de legger aktivitetene sine til. Og media er alltid med. På 60-tallet fikk klubben sitt «gjennombrudd» gjennom delvis fabrikkerte og ukorrekte presseoppslag. Den gangen handlet det blant annet om heftige barslagsmål, gruppevoldtekter, dop, alvorlig vold, enda mer vold og en haug fartsbøter i hele California (et distrikt laget for motorsykkel- kjøring, i motsetning til klimaet i Haugesund).

Det er fester, tatoveringslokaler og jakt etter egnede klubblokaler. Demonstrasjoner fra MC-folk om «retten til å gå med vest på nattklubb».

Hva er det egentlig vi har fått i hus? Frilansjournalist Hunter S. Thompson levde med Hell’s Angels i et år på midten av 60-tallet. En tid med flere kulturelle jordskjelv, studentdemonstrasjoner og hippierevolusjon satte en støkk i Amerika. På toppen kom Hell’s Angels. De var motstandere av alle.

Boken «Hell’s Angels» er fantastisk gonzojournalistikk. Ordene og setningene hopper fram og setter seg i magen og i hjertet. Og i (hode) skallen.

Thompson kan fortelle en historie med et observant blikk få andre kan matche, men som millioner av journalister alltid vil forsøke seg på. «Hell’s Angels» er også skrevet før Thompson ble et tøysete syrevrak, og er derfor langt lettere å lese enn for eksempel «Frykt og avsky i Las Vegas».

Nøktern, frisk og fortsatt usunn. Hunter S. Thompson speiler både de positive og nega-tive sidene ved klubben. De umenneskelige og bøllete handlingene beskrives i detalj uten sympati, men alltid med perspektiv. Gjerne mot det høyere Amerika. Han gjør seg til venns med dem før det smeller mot slutten så det synger etter. Thompson går fra delvis supporter til en slags kul motstander.

«Hell’s Angels» er en sånn bok du ikke klarer å legge fra deg, men som du må puste skikkelig ut når du er ferdig. Nevnes må også Dagbladets Fredrik Wandrups kunnskapsrike forord.

Om å lære av historien. Hell’s Angels har utviklet seg på 40 år. Et nettverk på to hjul over hele verden. Mye av det klubbmedlemmene drev med på 60-tallet, er for drøyt og irrelevant for dagens MC-er. Vi – og de – lever også på mange måter i en mer tolerant verden. Men Hell’s Angels er fortsatt definert som utskudd. Det ligger i deres natur.

Denne anmelder har aldri interessert seg for motorsykkelkultur. Den har alltid føltes for lite raffinert. For mye dongerijakker uten ermer, skjegg og ustelt hår.

Haugesunds motstand i dag er akkurat den samme amerikanske byer drev med på 60-tallet. De klarte ikke å stå imot.

Hunter S. Thompsons motorbrøl av en dokumentar fra innsiden, forteller kanskje ikke hvor Hell’s Angels av i dag skal, men hvor de kommer fra.


Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen

Artikkeltags