Andres Lokko

Bind 1 «1989–1998» og Bind 2 «1999–2009»

1.637 sider

Modernista forlag

Antologi fra innflytelsesrike Lokko om musikk og livsstil.

BOK: Å skrive musikkanmeldelser handler sjelden om å fortelle om hvordan musikk høres ut. Slike forsøk blir fort glemt.

Men det går an å prøve å skrive om hvordan musikk føles. Her og nå. Hvorfor den eventuelt er eller blir viktig. Om musikken er laget i 1973 eller 2010 betyr mindre. Hvis en er interessert i tingene rundt seg.

Andres Lokko (42) skjønte i 1989 at det handlet om å skrive fortellende og subjektivt da han debuterte som anmelder i en lokal svensk avis. Lokko driver nærmest med film når han skriver.

Uansett, Lokko ble hentet til både Aftonbladet og Expressen. I en del år gjorde Lokko mye ut av seg som redaktør i de seriøse kultur-, pop og livsstilsmagasinene «Pop» og «Bibel» – der han utviklet sin intense og personlige stil til å bli Skandinavias mest innflytelsesrike kulturjournalist.

Fyren har også skrevet skuespill og vært London-korrespondent. England er Lokkos spirituelle hjemland og preger hans smak, innstilling og elitistiske innstilling. Andres Lokko er ovenfra og ned. Deal with it.

I disse to fete og flotte bøkene som kom ut i sommer på hipsterforlaget Modernista (hvorfor har vi ikke noe lignende?), er Andres Lokkos anmeldelser, reportasjer, anbefalinger, lister over ditt og datt og intervjuer med det som kan krype og gå av relevante artister før og nå.

Alt er ikke like bra, bevares, men alt er like stilfullt og fullt av formidlingsglede. Hans idealistiske grunntone er tuftet på erfaring, forståelse og kresen musikksmak. Lokko tar aldri lett på noen ting.

Artiklene er samlet kronologisk, alt er tatt med, de gode og de dårlige, og det blir nesten som en ABC i moderne kulturjournalistikk. Det er sammenhenger mellom pop og kunst, pop og samfunn, pop og klær, pop og politikk, pop og popkultur og selvsagt pop og god smak.

De beste musikkjournalistene har en tendens til å skrive om en bestemt artist samme hvem de skriver om. Et tema prosjektet egentlig handler om. For å nevne noen; Nick Kent (Keith Richards), Lester Bangs (Iggy Pop), Torgrim Eggen (David Bowie).

Andres Lokko elsker Paul Weller og særlig bandet The Style Council.

Det gjennomsyrer Lokkos tenkning og skriving om det enten går i Morrissey og Manchester, hiphop eller Diana Ross. Han er også et dyr etter obskur musikk. Gjerne soul og r&b.

Andres Lokkos antologi viser hva popinteresse gjør med mennesker. Det å gjøre et forsøk på å skjønne seg på livet gjennom en tre minutter lang melodi og et sett kostbare klær. Ta fritiden seriøst – og leve og skrive for og om det.

Et imponerende tobindsverk som kan leses fra perm til perm, eller spontant. Husk, man må ikke være enig for å lære.


Anmeldt av Roar Eskild Jacobsen