Mann over ord

Karl Ove Knausgård er aktuell med «Min kamp. Fjerde bok».

Karl Ove Knausgård er aktuell med «Min kamp. Fjerde bok». Foto:

Karl Ove Knausgård «Min kamp. Fjerde bok» Forlaget Oktober 2010 475 sider

DEL

Slå til nå: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

BOK: De færreste kan unngå å relatere sitt eget liv til Karl Ove Knausgårds epos om seg selv.

Det gjelder ikke bare alle nordmenn mellom 35 og 45, som fra ulike ståsteder vil kjenne seg best igjen i samtiden og livsfasen forfatteren bretter ut i fjerde bolk av «Min Kamp»: Tilværelsen som tenåringsnestor i Norge på slutten av 80-tallet.

For dette handler igjen om oss alle. Jeg-personens allmenngyldige opplevelse av det store overgangsritualet mellom den kontrollerte barndommen og det tøylesløse voksenlivet. Starten på den store friheten. Livet som åpner seg i vidt spenn.

Gymnaset. Russetiden. Året etter. Festing og musikk. Kroppens aldri hvilende sug mot andre. Hud og hår. Begjær og uro. Ubehag. Og trivialiteter. Alle valgene som må tas eller lettvint hoppes over. Humor og rus. Svik og løgn. Overfor seg selv og andre.

Romanens identifikasjonsgrad er høy fordi Knausgård ikke holder noe tilbake. Han sparer verken på grums eller glede, moro eller mørke.

Som jo finnes hos både de som åpent sier de kjenner seg igjen og vedkjenner seg sin mangesidige menneskelighet, og andre som synes det blir for grovt og direkte, og heller tar avstand fra både det fortalte, speilingen av livet slik det arter seg enten vi vil eller ei – og seg selv.

Seksuell blomstring og utprøving går igjen. Men er du sulten på sex-fortellinger bør du heller lete på øverste hylle hos Narvesen.

Hos Knausgård er det famling, fomling og fall for den ene og den andre. Også svært unge jenter, uten at det blir dramatisk av den grunn.

For driften etter å skrive, bli en stor forfatter, er minst like sterk. Også her går det trått, der han som usikker lærervikar på et lite sted i Sør-Troms bare er i den spede, ubetydelige starten på det som etter års slit har endt i «Min kamp».

Detaljert beskrevet. Grå dager, beksvarte stunder, hverdagslige gjøremål og tilfeldige klimaks. Tankespinn og fyll. Sosialisering, vennskap, mors varme og fars vedvarende golde mentale grep som bokas tyngde og styrke.

Mindre egenanalyse og tankespinn enn i de foregående, dessverre. Mer berettende nå. Men med et rytmisk drevent språk og i en kvass stil som fortsatt holder deg i kragen.

Knausgård, vår mann over ord, holder det han lover.

Anmeldt av Arnstein Olaisen

Artikkeltags