Smittende leseglede

En bok for vår og sommer.

DEL

Slå til nå: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Ragnar Hovland:
«Kunsten å komme heim og andre essay»
Samlaget
254 s.

BOK: Ragnar Hovland har alltid vært en av disse forfatterne det har vært interessant å følge. Ja, helt siden romandebuten med «Alltid fleire dagar» i 1979. Han fant tidlig sin egen stil, og har gjennom hele forfatterskapet kombinert en vestlandsk tilhørighet med referanser til amerikansk og britisk populærkultur. Fransk også. Ikke minst leser du alltid Hovland med et lite smil om munnen.

I den ferskeste boka hans, «Kunsten å komme heim og andre essay» møter vi leseren Hovland. Han som har vandret rundt i biblioteket sitt, det fysiske og i minnenes bibliotek og trukket fram favoritter fra tidlig lesing. Særlig bøker han leste i gymnastiden og i studentårene sitter igjen, og er litte-ratur som han villig deler med andre. Den franske forfatteren Boris Vian er en av «heltene» hans. Richard Brautigan, Mark Twain, Dylan Thomas er noen av de andre forfatterne Hovland setter høyt. Felles for dem er at de har sitt eget språk, sin egen stil. De er som oftest ikke realistiske romanforfattere, men beveger seg i kortprosasjangeren eller ut i surrealismen.

Mer overraskende er det at Hovland finner gode opplevelser hos Olav Duun og Jakob Sande. Kanoniserte forfattere begge to, men Hovland oppdager et stykke ut i livet og gir oss en fin lesing av begge to.

Særlig har jeg sans for lesingen hans av Arild Nyquists tidlige bøker som «Dexter og dodater» og «Frakken tegner og forteller», antologien «Åtte fra Bergen» og ikke minst Donald-lesingen hans. Tydelig at dette er litteratur som påvirket unge Hovland. Inn i mellom artiklene som fortrinnsvis har stått i Klassekampen (det burde vært opplyst), skriver han om reiser. Om alt fra å svinge ned på ferjekaien i Utbjoa og oppdage at ferjen ikke går der lenger, til en reise tilbake til prestegarden i Luster. Der vokste han opp en periode som prestesønn.

Språklig er Hovland å kjenne igjen. En lett og ledig nynorsk, en mann som stadig kommer med referanser til gammel popmusikk. Humoren er mer stillferdig enn tidligere. Lesegleden er smittende; du får lyst å dykke ned i en gammel Arild Nyquist-bok, eller ta fram Paal-Helge Haugens «Sangbok» fra 1969. «Kunsten å komme heim» er en bok for vår og sommer, mens vi venter på neste Hovland-roman, som etter alle solemerker kommer til høsten.

Anmeldt av Truls Horvei

Artikkeltags