Gunnar Staalesen:

«Vi skal arve vinden»

Gyldendal 2010

Kriminalroman 304 sider



Varg Veum lever videre i beste velgående.

bok: Gunnar Staalesen treffer ikke fullt så godt med sin femtende kriminalroman som han har gjort i de siste romanene. Likevel er det et solid stykke arbeid Norges kanskje beste kriminalforfatter leverer fra seg.

Opptakten, der Veum sitter ved dødsleiet til Karin – kvinnen han skulle gifte seg med – og en svært overraskende avslutning, er imidlertid gode nok. Men i deler av de mellomliggende kapitler holder ikke «Vi skal arve vinden» helt samme spenningsnivsnivå som «Kalde hjerter» eller «Dødens drabanter» for å nevne et par tidligere utgivelser. Men for all del; Varg Veum lever og fungerer i beste velgående også utenfor filmen i sin kamp mot – vindmøller på en knøttliten øy på Vestlandet. Kampen står mellom tilhengerne og motstanderne, når en eiendomsutvikler som er svært engasjert i prosjektet forsvinner. Kona engasjerer Veum til å undersøke saken. Plottet i romanen er konstruert etter logiske prinsipper. Her er ingen logiske sprang som gjør løsningen usannsynlig. Staalesen behersker språket godt, og romanen er på det nærmeste fri for klisjeer. Selv om «Vi skal arve vinden» er en solid og god kriminalroman, mangler den litt av den fortettede spenningen og de nervepirrende scenene som preger Staalesens sosialt inspirerte kriminalromaner.

Anmeldt av Kjell Einar Øren