NOE NYTT: Det gamle postkassestativet bukket under i en storm. Tor H. Brynjelsen fant ut han kunne laget et selv, komplett med nye postkasser.
Elisiv C. Hauge Nilsen

– En liter kupiss blandet med vann får fart på prosessen

Tor H. Brynjelsen står bak et postkassestativ helt utenom det vanlige. Men hva i all verden har det å gjøre med kupiss?
Publisert

HAUGESUND: Tor Hellot Brynjelsen fra Haugesund skulle egentlig bli byggmester som faren.

– Etter 14 dager i lære hos far min heiv jeg en hammer etter ham og sa «Dette går ikke». Vi hadde helt fint forhold, så lenge vi ikke skulle arbeide sammen, forteller motorsport-entusiasten, HV-mannen og blikkenslagermesteren.

Ved en tilfeldighet fikk han i stedet tilbud om å komme i lære hos blikkenslagermester Ola D. Hasseløy. Det var i 1968, og selv om unge Tor først spurte; «Hva gjør en blikkenslager?", oppdaget han raskt at han hadde funnet et yrke han ville trives med.

– Ikke et sekund har jeg angret, forteller han som i 1981 startet sitt eget blikkenslagerfirma i Haugesund.

– Jeg var så lei av å pendle til Nordsjøen, og bestemte meg for å satse på land.

Og som når nabolagets postkassestativ endelig ga tapt i en høststorm, fant ut at han måtte finne på noe nytt.

Felles prosjekt

– Jeg ville ha en haug med ulike postkasser på veggen min, og tilbød meg å lage et felles stativ med kasser, hvis naboene ble med på materialkostnadene.

– Ja takk, var svaret og den nyslåtte halv-pensjonisten gikk i gang.

IKKE HELT STANDARD: Postkassestativet skal få et halvtak. Selvsagt også i kobber.

IKKE HELT STANDARD: Postkassestativet skal få et halvtak. Selvsagt også i kobber. Foto:

Ni like postkasser, stativ og holdere til navnekort som kan byttes. Alt laget i kobber. Utformingen krevde litt tankearbeid.

– Jeg har aldri laget akkurat et slikt før. Som fagmann vet du jo hvordan du får det til, jeg måtte bare tenke litt på hvordan det skulle se ut, forteller Brynjelsen og viser ulike detaljer.

Som at de synlige skjøtene (falsene) i den båndtekkede bakplaten ikke er tilfeldig plassert. På venstre siden av midten er de bøyd mot høyre og på høyre siden er bøyd mot venstre, i midten møtes de. Eller at alle postkassene har hull for å slippe ut vann. Det er løst ved at bunnplaten er skråskåret de ytterste millimeterne på sidene.

Kassene og stativet ble klart for nesten et år siden, men mangler det siste elementet. Nemlig et beskyttende halvtak i kobber.

– Nå når jeg er pensjonist har jeg jo så godt tid, jeg får vel nærmest aldri gjort det, sier han delvis spøkefullt.

For det mangler ikke på ting å finne på for 67-åringen. Fortsatt er han med halv tid i firmaet han solgte til Magne Jørgensen for tre år siden. I tillegg tar motorsporthobbyen mye tid. Og i sommer gikk han den klassiske firedagers Nijmegen-marsjen i Nederland for 11 gang. Den årlige militærmarsjen med dagsetapper på mellom 30 og 50 kilometer hver dag ble første gang arrangert i 1909.

– Nå var det fem år siden sist jeg var med.

Fra blankt til brunt til grønt

Planen er likevel å ha halvtaket på plass til jul. Selvsagt også laget i kobber, og med sin egen finesse.

– Jeg vil bruke skivetekking. Altså legge kobberplater i firkantmønster, med fals på alle fire sider. Virkningen blir omtrent som et skifertak, men kobberfarget. Jeg gjorde noe tilsvarende for mange år siden på John Skree sin sykkelbutikk i sentrum, hvis du husker den?

Til og begynne med et kobberet skinnende blankt og rødlig. Etter en stund i vær og vind blir det matt brunt. Det kommer til å ta mange år før stativet og kassene får den karakteristiske grønne fargen.

– Vanligvis tar det rundt 40 år. Men du kan få fart på prosessene hvis du ønsker. Skaff en liter kupiss fra slakteriet, vann det ut 50/50 og smør på med en svamp. Det setter ting i gang. Eller bruk ren saltsyre, som er virkestoffet. Men den må du vannet ut enda mer, sier Brynjelsen.

Kobber over hele linja

Eiendommen på hjørnet av Skjoldavegen og Solvangvegen i Haugesund har siden 1996 vært kombinert bolig og tilholdssted for bedriften T.H. Brynjelsen Kobber- og blikkenslager.

Det er ikke vanskelig å se seg at her holder en blikkenslagermester til. Taket er kobbertekket, alle takrenner og nedløpsrør er i kobber, det samme er halvtaket over inngangen til kontoret.

– Jeg har laget alle takrennene, beslagene og innfestningene for hånd. Da vi kjøpte eiendommen hadde den papptak, som måtte skiftes etter noen år. Skulle jeg legge takpanner måtte jeg forsterke hele taket, og det ville kostet like mye som å legge kobbertak. Da ble det kobber.

FÅR MYE TID: Den spesialbygde Audien fikk Tor H. Brynjelsen ferdigbygget fra Tyskland i vår. Nå gleder han seg til å kjøre historiske baneløp med den.

FÅR MYE TID: Den spesialbygde Audien fikk Tor H. Brynjelsen ferdigbygget fra Tyskland i vår. Nå gleder han seg til å kjøre historiske baneløp med den. Foto:

Eiendommen er også bolig for en av Brynjelsen store interesser; motorsport. Den nye bilen, en spesialbygget Audi Quattro 1990-modell, fikk han levert fra racerbil-byggeren i Tyskland i vår.

– Det er en replika av den klassiske DTM-touringbilen fra 90-tallet. DTM står for Deutsche Tourenwagen.

– Jeg begynte med bilcross og rallycross i 1981 etter en tur til Vikedal for å se på løp. Baneracing på asfalt kom på slutten av 80-tallet. Siden har det bare ballet på seg. Planen er å kjøre to historiske baneløp i Tyskland og to i Norge til neste år. I desember skal jeg ned på en stor messe i Tyskland og finne ut mer om løpene Tourenwagen Legend og Tourenwagen Classic. Jeg skal kjøre et av dem, forteller han med tydelig glede.

På kontoret sladrer bildene på veggene også om en annen livslang interesse; Heimevernet. En karriere som strekker fra starten i Heimevernsungdommen i 1968. Da har sluttet i aktiv tjeneste for ti år siden var han major.

– Jeg er fortsatt major i reservestyrkene, og har vært og er aktiv i Norske reserveoffiserers forening både lokalt og nasjonalt. Men jeg skal klare å få det halvtaket ferdig til jul. Nå må jeg jo nesten det, smiler Brynjelsen.

TOK OVER: Magne Jørgensen er nå daglig leder og eier av Kobber- og blikkenslagerfirmaet T. H. Brynjelsen Han kjøpte firmaet for tre år siden. - Det er ingen grunn til å endre et godt innarbeidet firmanavn, sier Jørgensen.

TOK OVER: Magne Jørgensen er nå daglig leder og eier av Kobber- og blikkenslagerfirmaet T. H. Brynjelsen Han kjøpte firmaet for tre år siden. - Det er ingen grunn til å endre et godt innarbeidet firmanavn, sier Jørgensen. Foto:

Kobber-og blikkenslager

Allerede fra slutten av 1200- tallet etablerte det seg omreisende håndverkere som produserte og reparerte husholdningsutstyr. Først som katlasmiðr, kjelesmeder, senere som kobbersmeder eller kobberslagere. Selve ordet blikk stammer antakelig fra det tyske ordet bleck, som betyr noe som blinker eller skinner. Ordet ble brukt om tynt uthamret eller valset metall.

Det var først inn på 1800-tallet at faget utviklet seg til et byggfag.

Sink og kobber og i særdeleshet bly er myke metaller som med god fagmannskunnskap lar seg forme og tilpasse enhver bygning og stil. Bly, Kobber og sink er dessuten svært holdbare materialer. Irr som dannes på kobbertak legger seg som en beskyttende og stabil hinne som forhindrer oksidasjon. Et kobbertak vil derfor kunne vare husets levetid og er så å si vedlikeholdsfritt. Sink korroderer 2-3 ganger så fort som kobber, særlig i kyststrøk. Sink vil allikevel patineres og med vedlikehold oppnå en svært lang levetid. I kyststrøk har det dessuten vært tradisjon å male sinken. Da benyttet man gjerne mønjemaling. Malingen ble brukt av estetiske hensyn og for å beskytte mot korrosjon under harde klimatiske forhold.

Kobber har historisk vært det mest eksklusive materialet å tekke taket med. Eldre bygg med original heltekking av kobber eller sink er en sjeldenhet i Norge.

Det vanlige plateformatet på 1700-tallet var 45 x 59 cm (1,5 x 2 fot). Dette ga takene et smårutete preg. Mot vår tid har platene blitt stadig større. På 1800-tallet var det vanlige formatet 60 x 120. På 1960-70-tallet introduserte man båndtekkingen hvor materialet kommer på rull. Skivene ble da erstattet av lange bånd i hele takets fallretning.

Kilde: byggogbevar.no Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening.

Artikkeltags