BØMLO: Godt plassert i terrenget mellom stein, trær, steingjerder og lyng ble hytta bygd. Med panoramautsikt til Hanaskjæret og Lykling på østsiden og et steinkast til storhavet i vest på den andre. Like nedenfor ligger det gamle handelsstedet Hiskjo og Hiskholmen. Her stopper veien.
– Tomten var lang og smal. Jeg fant ingen hyttemodeller som passet helt etter vårt ønske. Vi ville ikke at hytta skulle ruve i landskapet men ha store, gode vinduer til utsikten. Dessuten ønsket jeg meg god plass til stort langbord og en en god kjøkkenkrok. For å få oppfylt de viktigste ønskene, valgte vi å bruke arkitekt, forteller Marit Stueland fra Karmøy.
Kester Bunyan fra Sevland Bunyan arkitekter ble med familien til Bømlo og skisset opp ønskene. Løsningene ble geniale med en gang, synes Marit Stueland som sammen med sønnen Frende tar imot på hytta på en av solskinnsdagene i sommer.
Finale i hytteblad
Hun ble så fornøyd med hytta at hun sendte inn bilder til konkurransen Norges flotteste hytte i et hyttemagasin. De kom til finalen (en av fem).
Marit Stueland traff mannen sin Per Hisken da hun var 19 år. Hun husker at været var surt og kaldt da hun kom til feriehuset til Pers foreldre på Hiskjo for første gang. Selv var hun oppvokst på Fosen i Karmøy, et mye lunere sted. Hun ønsket egentlig ikke å være så mye på Hiskjo. Det var så værhardt der.
Men i 2010 kjøpte ekteparet tomten på en høyde på det gamle handelsstedet av en lokal bonde. Området var et såkalt LNF-område og søknaden ble satt to år på vent før de fikk klarsignal til å bygge. I et LNF-område er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk
På Karmøys fastlandsside hadde de en enebolig, men solgte og flyttet inn i rekkehus.
Paret så verdien i å få seg et feriested i nærheten av barndomshjemmet til Pers far og hvor Per hadde mange gode ferieminner. Senere er Hiskjo blitt et elsket sted for de tre sønnene til Marit og Per. Her fisker de, setter teiner og går turer. Til påsken fikk de også båt og det er kort vei til badestrender og en lun badekulp med grei temperatur.
Panoramautsikt
Langs hele langsiden mot øst har hytta store vinduer. Både foreldresoverommet og et av de andre soverommene har egen utgang rett ut i naturen.
Der spisebordet står er det panoramautsikt og en langbenk langs vinduet gir plass til mange. I enn hukk i veggen har Marit funnet plass til en lampe og et speil som hun egentlig hadde pakket vekk i byen. Nå passet de godt på hytta. På andre siden av veggen, på soverommet, er det også blitt en hukk for skapplass. Små grep som gir ekstra luft til spiseplassen.
På sør- og østsiden har de laget en stor sammenhengende terrasse. Et overbygg skaper ly fra vær og vind og gir privatliv.
Rundt terrassene er det bygd natursteinsvegger. Det er mannen Per som er murer og setter opp natursteinen som skal matche til de eksisterende steingjerdene ved tomten. De andre i familien har på sin side båret mye stein. Og ikke minst har de utnyttet natursteinen som var på tomten. De har også kjørt hjem mye grus.
I det hele tatt er det lagt ned stor egeninnsats i hytteprosjektet. Per er elektriker og har gjort alt det elektriske arbeidet selv. Familien har panelt taket, lagt gulv og satt opp kjøkken, og de har bygd terrassene selv.
Resten av arbeidet er gjort av lokale snekkere i Bømlo Mesterbygg/Norgeshus. Det lokale firmaet kom også tilbake og skiftet til et forsterket tak da det første bråket sånn i den tøffe vinden som gjerne tar godt der ytterst i havgapet.
Hyttas plassering og materialbruk har skapt et fint forhold mellom ute og inne. Noen eksisterende fjellknauser er beholdt, sånn at tomtens særpreg er bevart.
Hytta er bygd i malmfuru. Ekteparet ønsket at den skulle være moderne, men med minst mulig vedlikehold.
Senere er det kommet ytterligere en hytte på området. Naboene ønsket å holde seg til litt samme stilen.
Marit liker å tenke interiør. I det kombinerte kjøkkenet og stuen går farger i lilla. Det kunne hun aldri tenke seg i byen, men her ble det stilig. En innvielsesgave fra venner går i de samme fargene. Et ballarrangement som hun har plassert i det ene vinduet. Også andre gaver fra venner og familier har understreket stilen i hytta.
På Kolnesutstillingen fant hun noen røde stoler og et bord som hun har plassert i gangen. De er laget av kunstneren Marianne Pedersen.
Marit har kjøpt noen gammeldagse fluktstoler på Finn, som passer godt inn på terrassen. Langs Hiskaveien har hun også funnet fine røtter som er brukt som pyntebord, eller som gir plass til en kopp eller to.
Familien er blitt så glad i stedet at de minst er der annenhver helg og i ferier.