Kanskje tenker du ikke på havregryn som et mysterium

Einar Tho, ansvarlig redaktør

Einar Tho, ansvarlig redaktør

DEL

DagenLa oss snakke litt om et av livets store mysterier: havregryn. Kanskje tenker du ikke på havregryn som et mysterium, men det er de valsede grynene absolutt.

Jeg spiser ofte havregryn til frokost. Da tar jeg og fyller en dyp tallerken med gryn, så tar jeg på rosiner og syltetøy, før jeg heller over melk.

Andre ganger lager jeg havregrynsgrøt. Det er da magien skjer: For å fylle den samme dype tallerkenen med grøt, trengs en forbausende liten mengde gryn. Muligens er vi nede på en tredel.

Likevel blir jeg like mett!

Dette til tross for at jeg ofte koker grøten på vann, mens jeg i kaldretten har på en betydelig mengde energirik melk.

Altså kan man tenke seg at jeg får i meg havregryn med 370 kilokalorier av en porsjon kalde gryn, mens jeg kanskje bare spiser gryn verdt 120 kilokalorier når det er grøt på gang.

Og blir altså like mett! Hæ?!

Man kan innvende at metthetsfølelsen bare skyldes volum – antall kubikkcentimeter inntatt mat. Men det er da ikke slik? Det er forskjell på knekkebrød og delfiakake. Klart energiinnholdet betyr noe.

Jeg tror dette har betydning for livet mitt, men er usikker på hvordan. Fascinerende, uansett.

Forresten spiser jeg havregrøt med melk og honning. Kona vil ha smør, kanel og sukker. Når hun lager grøt, setter hun aldri fram melk og honning, selv etter 13 års ekteskap. Jeg bare nevner det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags