I går ble det kjent at Arbeiderpartiet og Høyre er enige om å innføre EUs datalagringsdirektiv (DLD) i Norge. Avtalen bygger i store trekk på Regjeringens lovforslag, men Høyre har fått gjennomslag for endringer som særlig går på sikring av lagrede trafikkdata fra telefoni. epost og internettbruk.

Om ikke noe uforutsett skulle skje så blir dermed EUs datalagringsdirektiv vedtatt i Storinget. Alle de andre partiene på Stortinget er imot direktivet.

Høyres gjennomslag i forslaget går på blant annet:

- Lagringstiden reduseres fra 12 til seks måneder. Samtidig styrkes plikten til å slette data når denne perioden er utløpt.

- Lagrede data skal sikres både ved fysiske og elektroniske sperrer.

- All bruk av lagrede data skal kunne spores i ettertid.

- Datatilsynet skal kunne stille krav om kryptering av data, og føre tilsyn med firmaer som tilbyr elektroniske tjenester. Datatilsynet vil få tilført økte midler for å sikre disse kontrolloppgavene.

Begge partiene var tydelig fornøyd med gårsdagens enighet: - Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre styrker den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Samtidig får Norge et lovverk som vil være et viktig bidrag i kampen mot alvorlig kriminalitet, heter det i pressemeldingen fra de to partiene.

Vi er ikke beroliget. For datalagringsdirektivet innenbærer fremdeles en døgnkontinuerlig overvåking av den norske befolkningen. Dette betyr at staten pålegger teleselskapene å lagre informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller epost - for en periode på seks måneder bakover i tid. Det handler om en innskrenking av personlig frihet som vi neppe har vært vitne til i Norge.

Direktivet innfører fremdeles prinsippet om at alle er skyldige til det motsatte er bevist. Alle nordmenns trafikkdata skal lagres, uavhengig av om du er mistenkt for noe kriminellt eller ikke.

Direktivet rokker fremdeles ved det grunnleggende prinsipp om at innbyggerne i Norge skal kunne kommunisere fritt uten å bli overvåket.

I denne sammenhengen blir spørsmålet om antall måneder lagring, eller sikring av data, tross alt av underordnet betydning.

For her har vi å gjøre med et EU-direktiv som i hele sin grunntanke er uspiselig. Et EU-direktiv som blant annet ikke er innført i Sverige, og som forfatningsdomstolen i Tyskland mener er grunnlovsstridig.

DLD-motstanderne i Norge, som i går leverte 19.000 underskrifter mot DLD på Stortinget, varslet samtidig at de vil starte den rettslige prosessen så snart DLD er endelig vedtatt.