Det var nok mange gravide som for første gang fikk høre om FRIDA da de leste om det i Haugesunds Avis mandag.
Pilotprosjektet der gravide får tilbud om samtale om levevaner allerede tidlig i svangerskapet, er ikke godt kjent.

At bare snaut 20 av 400–500 gravide i Haugesund siden mai har hatt slik samtale, viser dette.
Det er bra at man da ikke konkluderer at det ikke er behov for samtalene, men derimot forlenger prosjektet.

Når man oppdager at man skal ha barn, er det vanligvis mange spørsmål som dukker opp.
Spesielt første gang er informasjonsbehovet nærmest umettelig. Oppfølging fra lege og helsevesen er normalt bra.
De ordinære svangerskapssamtalene er også viktige, og de fleste bør nå vite det grunnleggende om hva gravide kvinner må holde seg unna. Røyking og alkohol, for eksempel.

Men hva med resten; spørsmålene som melder seg umiddelbart?
Hva bør man spise? Bør man være forsiktig med sex og trening?
Kan det ha blitt skade om man drakk seg full før man visste at man var gravid? Og så videre.

Mye fakta kan man søke opp på nettet, men den overveldende informasjonsmengden der kan stundom gi mer forvirring enn trygghet.

At tidlige samtaler om slike ting kommer inn i et system, er bra.
Spørsmålet vi stiller oss, er om ikke slike samtaler bør være obligatoriske.
Vi mistenker at noen av dem som trenger slike tidlige samtaler mest, er mest tilbøyelige til å takke nei.

Prosjektleder Elin Barane Helland ved Kompetansesenter for rus håper en samtale rett etter positiv graviditetstest skal bli en del av den ordinære svangerskapsomsorgen i Norge.

I Nord-Rogaland kan kvinner i Karmøy og Haugesund være med i FRIDA-prosjektet. Vi håper mange vi delta og dermed bidra til at denne ordningen blir utforsket best mulig.