HAUGESUNDS AVIS MENER: Venstres stortingspolitiker Abid Raja har tatt et prisverdig initiativ med den Oslo-erklæringen om trosfrihet som ble signert i helgen. Parlamentarikere fra mer enn 20 land, spredt over hele kloden, hadde tatt veien for å slutte seg til erklæringens innhold: Å sikre dette grunnleggende viktige punktet i FNs menneskerettighetserklæring. Dit er det dessverre langt igjen, og utviklingen har i senere år gått målbart og merkbart i feil retning. Så mange som 43 prosent av verdens land fyller ikke kravene til reell religionsfrihet, land som utgjør 76 prosent av klodens befolkning.

Tallene rommer forfølgelse og drap som rammer mennesker med ”feil” religion, og hvor myndighetene enten ser en annen vei eller selv har regien. Et aktuelt eksempel er IS’ herjinger og bestialske nedslaktinger i Irak og Syria. Men tallstørrelsen i seg selv forteller hvor mye som foregår av diskriminering, undertrykkelse og voldsbruk i mange deler av verden og i flere religioners navn, uten at får særlig nedslag i det internasjonale nyhetsbildet.


Å kunne konvertere uten fare for represalier, og ikke å ha noen religion, er en menneskerett som i varierende grader krenkes av religiøse miljøer i enda flere land.
Men myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre reell trosfrihet, og landenes øverste folkevalgte kan – og må – bidra til å snu en urovekkende statistikk.
Ikke minst må toppolitikere ta opp saken og øve press på de kolleger som trenger det, i internasjonale fora og i den løpende kontakt. Det er en bredt sammensatt arbeidsgruppe Raja har fått med seg, med bla. USAs kongresskomité for internasjonal religionsfrihet og den norske Stefanusalliansen med lang erfaring, bredt kontaktnett og stor kunnskap på dette feltet.

Verdifullt er det også at den norske politikeren i spissen for det hele, har bakgrunn fra ett av landene hvor trosfriheten på tragisk vis er i ferd med å smuldre opp, Pakistan. Religionsfrihet er ikke bare et spørsmål om individuelle rettigheter, men om internasjonal forståelse og grunnlag for utvikling og fred. Ved signeringen av Oslo-erklæringen på Nobelsenteret lørdag, var ord som ”historisk”, ”startskudd” og ”vannskille” i bruk. ”Håp” må det i alle fall være dekning for.