Gå til sidens hovedinnhold

De siste 6 årene har valseverket på Karmøy hatt 301 millioner i overskudd. Det er ikke nok for Hydro.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

«For lav lønnsomhet.» Det er stikkordet som satte i gang Hydros arbeid med å selge den delen av virksomheten som valser aluminium ut i strimler og plater. Ansatte og politikere er bekymret og har jobbet mot salget, men fredag ble det kjent at det amerikanske oppkjøpsselskapet KPS Capital Partners kjøper Hydros valsevirksomhet for 14,2 milliarder kroner.

Når vi ser på resultatene til valseverket på Karmøy, der 221 ansatte nå er bekymret for framtida si, ser vi en virksomhet som tjener penger. Vi har sett på de seks siste årene. Da hadde valseverket et underliggende resultat på 301 millioner kroner, altså før renter og skatt.

301 millioner kroner er mye penger, og vi forstår de ansatte som sukker over at dette ikke er nok for eierne.

Samtidig har Hydro-ledelsen et poeng, fra et strengt økonomisk synspunkt. Det er kapitalkrevende å drive valsing av aluminium. Årsresultater på fra 35 til 68 millioner betyr driftsmarginer fra 1,6 til 3,3 prosent – og altså fortsatt før renter og skatt er betalt. Isolert sett er ikke dette nødvendigvis bærekraftig på lang sikt, og det er sannsynlig at Hydro kan få større avkastning om de bruker kapitalen sin på annen måte.

Men Hydro er ikke et helt vanlig selskap. Det er bygd på å temme fossene våre. Staten eier fortsatt en drøy tredel av Norsk Hydro ASA. Enova bidro med 1,55 milliarder støttekroner til pilotfabrikken på Karmøy (som ikke er omfattet av salget). Slike ting medfører et visst ansvar, og det er ikke unaturlig at salget også blir en politisk sak. Men Hydro kan ikke drives politisk.

Hydros konsernsjef sier de har vektlagt andre ting enn ren økonomi når de har valgt kjøper. Og mange investeringsselskaper ser verre ut enn KPS Capital Partners. De har en historikk for å selge selskaper i bedre stand enn de var da de kjøpte dem.

Men da gjøres det ofte tøffe tak underveis. Og prisen er det fort noen av de ansatte som må betale. Gode ordninger, jobbet fram av fagforeninger og nær, lokal ledelse gjennom 115 år, kan være truet.

Så skal vi ikke se helt svart på det. Dette kan også være starten på noe større. Vi vet at aluminiumsarbeiderne på Karmøy er i verdensklasse. Kanskje kan KPS bygge opp en mer lønnsom valsevirksomhet enn det Hydro har klart. Det kan gi vekst, også i arbeidsplasser.

Så håper vi Hydro bruker kapitalen sin på å bygge ut produksjonen av primærmetall på Karmøy – og gjerne en batterifabrikk i Gismarvik.

Kommentarer til denne saken