Balansekunst i koronaens tid

Av
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi har vist at vi kan ha kontroll på pandemien, og vi har sett hvor lite som skal til for at vi mister den. Vi har alle et behov for å kunne leve noenlunde normalt, men skal vi sikre livsgrunnlaget for store deler av næringslivet, er vi nødt til å ta oss sammen. Vi er avhengige av at vi klarer å balansere de to behovene.

Koronaen tok oss på sengen i mars, og det fikk enorme konsekvenser. Noen anslag sier at pandemien vil kunne koste det norske samfunnet 450 milliarder kroner. Men i motsetning til mange andre land klarte vi å bremse utviklingen, som ga grunn til optimisme.

Mens Oslo Børs sank med rundt 37 prosent i mars, har den i sommer steget kraftig, og nærmer seg nå nivåene fra før krisen. Stadig flere permitterte er tilbake i jobb, og Næringsforeningens medlemsbedrifter viser en stadig stigende optimisme for egen drift og økonomi. Veldig gledelig å se.

Derfor har det vært bekymringsverdig å oppleve hvordan den gradvise åpningen i sommer også har ført til en ny oppblomstring av smitte.

Om vi ikke igjen får kontroll på spredningen, vil det kunne få store konsekvenser for næringslivet. Det var flere gode argumenter for å åpne grensene i sommer, blant annet for å støtte en svært utsatt reiselivsnæring her hjemme.

Det er også mulig å forstå at enkelte har glemt seg litt bort i sommersolen, når koronaen tilsynelatende nærmest var borte. Oppblomstringen var til en viss grad varslet på forhånd, og vi skal være forsiktige med å plassere skyld.

Men når vi nå ser hvor lett vi kan miste kontrollen, hvor lite som skal til, og hvor flinke vi i utgangspunktet var til å stanse spredningen, så er det bare én ting å gjøre: Vi må alle ta oss sammen, og vi må passe litt på hverandre. Nå må vi følge de enkle rådene som vi vet at er så effektive. Avstand og håndhygiene.

Det er egentlig ikke så vanskelig, og det er tvingende nødvendig. Det finnes ingen unnskyldning for å la være, selvsagt også ved reiser ut av landet.

Å satse på tillit er vel og bra, men personlig sliter jeg litt med å forstå hvorfor det er frivillig å teste seg etter reise til utlandet.

Som den desidert største arrangør av arrangement for næringslivet i regionen, hviler det selvsagt et stort ansvar på oss i Næringsforeningen. Vi gjorde oss dyrekjøpte erfaringer i vår, og vi vet nå alle hva som skal til. Vi har allerede avviklet våre første arrangementer etter nedstengingen, og det er gledelig å se og høre hvordan våre bedrifter setter pris på å møtes igjen.

Ikke et vondt ord om Teams, Skype og andre digitale flater, men det ligger en egen kraft i å møtes fysisk. Vi skal selvsagt gjøre alle nødvendige grep for at vi nå kan fortsette å dele kunnskap, og bygge verdifullt nettverk under tryggest mulige forhold i fortsettelsen.

Det er selvsagt også opp til hver enkelt oss av oss å vise ansvar. Bevisstgjøring og gode forholdsregler viser at det er fullt mulig, noe også Sildajazzen og Filmfestivalen nylig har vist oss.

Vi vil alle tilbake til normalen, men det kan se ut til at det vil drøye noen måneder til. Det er derfor ekstra viktig at vi nå alle forstår at vi ikke kan sette egne ønsker og behov over fellesskapets sikkerhet og gjenoppnåelsen av pandemikontroll.

Om vi nå må lene oss på skammen for å få tydeliggjort den nødvendige balansen mellom behovet for normalitet og nødvendigheten av kontroll, så tenker jeg at tiden nå er inne. Jeg slår rett og slett et slag for skammen ved å ikke følge de råd helsemyndighetene gir i forbindelse med pandemien. Den viktigste jobben vi har nå, er å ta grep, og arbeide oss tilbake – ja, mot normalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags