Debatt: Hvilken hersketeknikk Heldal?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ganske fantastisk at Heldal trekker hersketeknikk kortet i denne debatten. Jeg har trukket redeligheten i tvil når man bruker 57 millioner som tall for å diskutere et pilotprosjekt på en skole i Haugesund på et reelt tall som ligger langt lavere for akkurat dette prøveprosjektet. Jeg trekker også redeligheten i tvil når Heldal nekter å se dette prosjektet i sin fulle bredde.

Det er også interessant å lese at Heldal synes det er feil bruk av midler når det blir investert i lærerarbeidsplasser og kjøkken. Kanskje Heldal skal ta seg en tur for å se på de forskjellige lærerarbeidsplassene på skolene våre, eller for den saks skyld, de respektive skolekjøkken..... Det blir derfor, etter mine begreper, feil å blande investeringer og drift. Investeringer i fasiliteter på skolene er noe vi sårt trenger. Brakahaug har dessverre ventet 10 år på å få på plass kjøkken og bygg for praktisk estetiske fag.

57 millioner kroner er det koster for hele grunnskolen i Haugesund. Foreløpig diskuterer vi en pilot for å høste erfaringer for hvordan det vil slå ut for elevene, de foresatte og ansatte i skolen i Haugesund. Det er svært mange kommuner i Norge som i disse dager prøver ut lignende prosjekter og det vil være interessant å se hva vi finner.

For to år siden var jeg med i et benchlearningsamarbeid med norske og svenske rektorer initiert av UDIR. Vi reiste rundt på skolebesøk både i Norge og Sverige. Selvfølgelig dreide ikke samarbeidet seg om skolemat, men det var spennende å se hvordan store skoler i regionen rundt Stockholm, med 6-til 800 elever organiserte servering av varm mat til sine elever. Det var imponerende og de lurte på hvorfor vi i Norge ikke hadde mat i skolen på samme måte. Vil Heldal påstå at Sverige og Danmark ikke prioriterer læring like høyt som oss fordi de har matservering på skolen?

Hvor mange forskningsrapporter trenger egentlig Heldal for å se at det er utjevnende og bra for folkehelsen at det blir servert mat på skolen. Flere rapporter peker på sosial utjevning som resultat av skolemat. UiA har gjort et forsøk med 10-til 12-åringer i ett år som har fått servert mat på skolen. Der hadde de også en kontrollgruppe som spiste vanlig matpakke. Frøydis Vik som er forsker og prosjektleder for prosjektet sier følgende: «Når vi sammenligner gruppene, virker tiltaket best blant de elevene som har foreldre med lavt utdanningsnivå. Når de får gratis skolemat, spiser de sunnere enn tilsvarende elever som har med egen matpakke».

Vi har ingen oversikt over situasjonen i Haugesund skriver Heldal videre. Er det slik at Haugesund er på en annen planet enn resten av landet der de har forsket på dette? Selvfølgelig ikke. Når det foreligger såpass mye forskning og ekspertuttalelser regner jeg med at det også gjelder for Haugesund.

Ekspertutvalgene som uttaler seg om skolemat nevner utjevning, fedme, kosthold, folkehelse og bedre skolemiljø som argumenter for å innføre skolemat i norske skoler og det er derfor vi også kommer til å prøve dette ut i Haugesund. Vi kommer til å finne penger til dette i budsjettet og vi gleder oss til å se virkningen av dette.

Heldal viser videre til at det er 3 % av elevene som ikke har mat med seg på skolen. Hvilket argument er dette i denne debatten?

Det er her jeg viste til at Heldal tar feil. For at flere skal få glede og nytte av gratis skolemat må det tilbys til alle. Det er fagmiljøene enige om. Det kan sammenlignes med følgende. For bare noen få år siden fikk elever med spesielle behov egne digitale enheter. Ofte var det dyslektikere. De fikk installert ordretteprogrammer som lingdys og lingright for norsk og engelsk. Mange elever ville ikke ha digital enhet fordi de da skilte seg ut fra resten av klassen. Som kjent ønsker alle å være lik de andre i klassen. I dag har alle digitale enheter og ingen skiller seg ut om de har ordretteprogrammer eller at de arbeider med andre ting enn resten av klassen. Kanskje Heldal vil løpe rundt til de 3 % som ikke har mat med seg med matpakke?

Heldal ønsker heller ikke heldagsskole. Jeg kan ikke se at hun kommer med gode argumenter mot heldagsskole. Hun argumenterer heller ikke mot forskningen jeg viser til når det gjelder barn av lavtlønte og de med lav utdanning. I strategiplanen for skolen i Haugesund er fysisk aktivitet nevnt som et satsingsområde. Ved å innføre heldagsskole vil vi også få frem flere av de praktisk estetiske fagene som kunst og håndverk, mat og helse og fysisk aktivitet. Heldal vil ha flere lærere inn i skolen. Ved å innføre heldagsskolen må man nødvendigvis også få inn flere lærere. Er ikke det bra Heldal?

Jeg har møtt deg på sak Heldal. Det må du tåle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken