En begynnelse

Risøyparken, under broa, skal bli en moderne, grønn lunge til glede for store og små øyboere.

Risøyparken, under broa, skal bli en moderne, grønn lunge til glede for store og små øyboere. Foto:

Av
DEL

Leserbrev På forsommeren ble det igangsatt en sårt etterlengtet oppgradering av lekeplassen under Risøybronå, nå kalt Risøyparken. Dette er selvsagt særs positivt. Og ytterst påkrevd.

Ellers er Risøynå stort sett i nyhetsbildet relatert til spørsmål om ordretilgangen på Aibel eller bekymringer for at det ikke kommer nok cruisebåter som spyr ut både forurensning og velbeslåtte turister utover Nyekaien.

Men Risøynå, som strekker seg - om vi sammenlikner, med fastlandet - fra Kyvik-bygget i nord til politistasjonen i sør, er selvsagt mer. Sammensatt på godt - og vondt. Og med utfordringer. For her viser offisiell statistikk at ett av to barn kommer til å flytte i løpet av barndommen. Og her viser postkassene et variert utvalg av utenlandskklingende, helst øst-europeiske, navn. Dette trenger absolutt ikke å være et problem. Slett ikke. Men det kan bli utfordrende for stabiliteten i bomiljøet hvis det er slik at postkassenes eiere kun leier, og bor på adressen en relativt kort periode.

Og så har du kvartalet med kommunale boliger. Eller "kommunehusene" som vi kalte disse da jeg var barn på øya. Den gang, på 70-tallet, leiligheter primært for folk i en utfordrende økonomisk situasjon. De seinere år med et mer krevende utvalg leieboere. Over et kvartal. En kompis av meg jobber på Aibel, med kontorplass og utsikt mot disse husene. "Jeg kan sitte og se på at det blant annet skjer dopsalg, der," forteller han. Vel, alle skal og må ha en plass og bo. Det må ligge fast. Men har likevel en fornemmelse av det ikke ligger en gjennomtenkt plan bak å samle folk med varierende grad av boevne i et kvartal - som for øvrig i en runddans pusses opp, for deretter å forfalle fra dag en etter at sluttstrek for rehabilitering er satt.

På bakgrunn av suksessen med å selge den kommunale boligmassen på Haugå, «De tusen hjem», som boliger til folk som gjerne er i etableringsfasen, burde dette også kunne gjøres med de tilsvarende husene på Risøynå. Lage små, moderne og funksjonelle leiligheter i firmannsboliger. Og nei, det er ikke snakk om å eliminere eventuelle sosiale utfordringer knyttet til de som bor der nå, men å dele disse jevnt på også andre bydeler.

Å bygge ut eksempelvis på Flotmyr er viktig og ønskelig, men dette er per nå et dødt område. På Risøynå derimot, et av byens opprinnelige boområder, haster det å gjøre noe sosialt strukturelt. Og ja, da er parken under bronå et startskudd. Men ikke mer. La oss håpe den ikke blir et monument over noe som kunne blitt, type avlat, men en real kick off - for bomiljø, og barna, populært referert til som «ongane på Risøynå».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags