En trekanthistorie

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det begynte en tidlig vår. Det var varme solstråler og trær i knopp. Det var tid forandring, for nye opplevelser. Det var da jeg så henne – først på nettet, som jo er vanlig i disse moderne tider. Og så, etter litt meldinger frem og tilbake tok jeg turen over fjellet og til Skien. Jeg var fortapt umiddelbart; mørk, slank og lekre kurver. For en hekk! Knapt en ripe i lakken, for å si det slik. Franske følelser … s'il vous plaît og ce n'est pas grave

Hun ble med tilbake til Haugesund. Ikke vanskelig å overtale – og på hjemturen ble vi enda bedre kjent. Hun hadde levd et liv før meg, men nå var det oss to. Jeg strøk hendene langs det lekre eksteriøret – og tro meg; hun var minst like flott på innsiden. Et kupp rett og slett – for en mann med høyt hårfeste og litt ekstra rundt livet.

Lenge var samlivet rosenrødt. Vi reiste sammen over alt – til Oslo, Bergen og Stavanger. Helgeturer til sørfylket og på fjellet. Like koselig i kaldt og surt vær som i sommersol. Jeg hadde hatt flere før, men nå var jeg sikkert på at jeg hadde møtt den rette. Livet var komfortabelt – og søt musikk fulgte oss på veien.

Men som så ble det brått slutt på både søt musikk og jevnlige utflukter. Etter en sur og kald høstdag var hun ikke særlig villig til hverken det ene eller det andre. Det kom en tredje part inn i livet vårt – og etter hvert tilbrakte hun mer tid der enn i vårt felles hjem. Hun kom riktignok innom av til, men stort sett var borte både dag og natt. Og over stadig lengre perioder. Og jeg som hadde trodd hun var trofast og pålitelig – hun med det franske navnet og de forførende linjene.

Jeg sitter her alene, ikke for første gang – men antakeligvis ikke for siste heller. Av og til får jeg med meg en annen for å holde meg med selskap. En som også vil på tur og som jeg kan tilbringe tiden med på vei fra et stopp til et annet. Men det blir ikke det samme. Jeg har til og med forsøkt å tilbringe tid med en med samme navnet. Men det blir ikke det samme. Jeg føler jeg har mista deg litt nå – min kjære, kjære Peugeot. Jeg vil ha deg, men du vil nok aller helst være hos verkstedet!

Mann (46)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken