Er vi langfredagsmennesker?

Av
DEL

Leserbrev

Vi er i fastetiden. Faste er noe fremmed for de fleste, også i Rogaland. . De færreste vet knapt at tiden før påske kalles faste. Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv?


I dagene før faste er det karneval som har religiøs betydning. Det ser ut til at dette har kommet tydeligere frem de siste årene, bl.a. i barnehagene. «Carne val» – si kjøttet farvel forteller jo at det går mot faste. Katolikkene skulle spise lett mat og det holdt med et varmt måltid om dagen. Og fredagen skulle en unngå kjøtt. Da var det fisk på middagsbordet, noe som gledet de norske klippfiskeksportører. De har som oss andre merket at mye er annerledes. Også for katolikker i Sør- Europa og i Sør-Amerika er fasten på vikende front. Det er ikke så viktig å legge om kosten i 40 dager.


Men det er ikke bare kristne som faster. Mange muslimer tar fastemåneden ramadan svært alvorlig. I Koranen kan vi lese om faste. Og i motsetning til kristendommen inngår fasten som om en del av religionen. Ramadan er altså en viktig del av det å være muslim.


Den største gruppen av dem som faster er hverken kristne eller muslimer, men alle dem som etter «midtvintersblotet» i desember med x antall julebord og nyttårsfeiring, kaster seg over ukebladenes slanketips og annonser om slankekurs i begynnelsen av januar og gjør årets første måned til fastemåneden. For Ola og Kari er overvektige. Derfor arbeides det ut ifra et folkehelseperspektiv for å bedre helsesituasjonen.. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittsvekten for befolkningen har økt flere kilo de siste 20 årene. Så faste kan ha stor betydning for det hele mennesket, ikke bare menneskets religiøse liv. Felles for alle fastekurene som tilbys er at kroppen renses og fordøyelsessystemet får en hvil. Enkelte unngår alkohol og stumper røyken. Det kan være starten på en sunnere livsstil!


Det er viktig å opprettholde noen tradisjoner knyttet til faste og påske. Uten dem blir vi fattigere som mennesker. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Mange opplever langfredag daglig. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken.. De er syke, er uten arbeide, opplever usikkerhet og vet ikke hva livet vil bringe. Og koranaviruset gjør så visst ikke livet lettere, heller ikke klimakrisen! Og flyktninger som vil inn i Hellas bekymrer mange!


For mange i et av verdens beste land er livet en lang lidelse. Mange velger dessverre å ta sitt eget liv, da de ikke finner nok glede i livet.


Men livet er ikke bare langfredager. Det er også gode fellesskap, glede og latter. For etter fasten kommer påsken – et tegn på at livet vant.


Det er en vesentlig forskjell på faste og påske, hverdag og fest. Det er dager som er annerledes selv om vi i mindre grad merker det med åpne butikker, kino og restauranter skjærtorsdag og langfredag her i hovedstaden. Men hvis alle dagene blir like, har vi mistet noe vesentlig. For tradisjoner knyttet til faste og påske har sin betydning. Og livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene.


Å være menneske betyr å leve hele alfabetet. Bokstavene er noe mer enn ord. De er også følelser og drømmer. Og bønner og håp.


Kanskje vi som er i ferd med å bli pessimistiske langfredagsmennesker burde sette av tid til å reflektere litt over livet? For livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og gleder. Vi må bli flinkere til å leve ut livet fra a til å, gi plass til både faste og påske, langfredager og påskemorgener. For motsetningene, spenningene, alle livets deler hører med hvis vi ønsker å gjøre livet meningsfylt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags