Etterpåklokskap er den enkleste form for klokskap

Ulrikke Nesheim Heldal

Ulrikke Nesheim Heldal Foto:

Av
DEL

LeserbrevPå dagen, åtte uker etter at regjeringen innførte de strengeste tiltakene i etterkrigstid, kom beskjeden om at skolene gradvis åpner igjen for alle elevene i grunnskolen og på videregående skole. Samme dag kom også utvalgsleder i oppvekst i Haugesund kommune på banen i et leserinnlegg og meldte at skolene og barnehagene aldri burde vært stengt i utgangspunktet. I innlegget viser han til at regjeringens beslutning om å stengte ned skolene ikke var basert på kunnskap og helsefaglige råd. Og det er helt korrekt! For la oss gå åtte uker tilbake i tid, til kaoset og til den lille panikken som veltet inn over oss der vi sto i lange køer for å hamstre dopapir og hermetikk. Akkurat på DET tidspunktet visste vi alle veldig lite, men forventet at de folkevalgte tok en beslutning ut ifra den informasjonen de faktisk hadde på det tidspunktet. Og sannheten var at et svært smittsomt, og for noen dødelig, virus var i ferd med å gjøre innrykk i landet vårt.

Det krevde handling, de stengte skolene, og landet. Norge sto foran en krise og løsningen ble å sette hverdagen på pause. En kostbar, men nødvendig pause. En mulighet til å få overblikk over situasjonen. En mulighet til å samle inn den nødvendige informasjonen for å kunne gi svar på de spørsmålene som så mange av oss lurte på. Hvordan smitter det? Hvilke smitteverntiltak er mest effektive? Hva gjør jeg hvis jeg blir syk? Hva gjør jeg hvis noen jeg har vært i kontakt med blir syk? Finnes det noen medisiner? Hva med senskader av sykdommen? Blir man immun? Spørsmålene var mange, og ubesvarte. Det ikke var kunnskapsgrunnlag for å stenge skolene den 12. mars, men det var nettopp mangelen på denne kunnskapen som ble grunnlaget:

«FHI, som er smittevernfaglig myndighet, sa at det ikke var kunnskapsgrunnlag for å si at stenging av skoler og barnehager vil begrense smitte ved en pandemi, MEN det finnes heller ikke kunnskapsgrunnlag om det motsatte. Og de siste studiene som har kommet de siste dagene tyder på at det faktisk skjer smitte, og at barn og skoleelever faktisk bidrar til smittespredning … Det grunnleggende er at det var usikkerhet, og den 12. mars kunne man ikke ta sjansen på at man ikke fikk slått ned smitten og valgte derfor som man gjorde, i likhet med mange land». Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør, til Dagsnytt 18, torsdag 07.05.2020.

Nå er risikoen, ifølge Nakstad, veldig mye mindre enn den var i mars. Derfor er det nå også helt rett å sende elevene tilbake til skolen. Og for mange har dette vært svært etterlengtet. For skolen er en viktig arena i barns liv, og da særlig de sårbare barna. I følge en rapport utarbeidet av en koordineringsgruppe som regjeringen har satt ned for å følge med på sårbare barn og unges situasjon under pandemien, kommer det tydelig frem at denne gruppen ikke har fått et nødvendig og fullverdig tilbud. Det er ikke annet enn beklagelig.

Årsakene til dette er flere og sammensatte. Omdisponering av personell, avbestilling av timer, færre henvisninger er noe av det som trekkes frem i rapporten. Dette må vi ta med oss videre, slik at vi kan ruste sektoren for uventede situasjoner også i fremtiden. Når det er sagt, er også viktig å få frem at hele oppvekstsektoren har blitt utfordret, og har i veldig stor grad innfridd, når det gjelder forventningene til den «nye» hverdagen. Som lærer i småskolen har jeg selv sett hvordan mange kollegaer har strukket seg lenger enn langt for å ivareta elevene best mulig i en krevende tid. Det er ikke annet enn beundringsverdig og jeg har den dypeste respekt for den jobben de har gjort så langt.

Etterpåklokskap er den enkleste form for klokskap. Det hjelper lite å dvele med fortiden, men erfaringene fra denne spesielle tiden tar vi med oss videre. Vi må arbeide kontinuerlig med å oppdatere sektoren slik at den er godt rustet til å møte på utfordringer i fremtiden. Og vet du hva Bråtveit, her har du og jeg en unik mulighet. Som folkevalgte, hvorav du som leder og jeg som medlem i utvalg for oppvekst i Haugesund kommune, kan vi bruke den stemmen og tilliten vi har fått til å sørge for at Haugesund er forberedt på de utfordringene som kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags