Haugesund! Har luften gått ut av ballen på deg?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevFlyttet i fra fødebyen Haugesund i toårsalderen, tidlig på nittitallet. I dag er det mer enn femten år siden jeg som identitetsløs tiåring labbet rundt i Bergens gater med mer utpreget lokal dialekt enn Davy Wathne opphøyet i Herman Friele, og jeg skulle velge meg et fotballag.

Få ville nok reagert hvis jeg tok på meg det røde skjerfet, og begynte å skrike «gullet ska hem» for full hals, som resten av suppejøkene her oppe. Bergen har tross alt alltid vært min hjemby.

Men det er noe med selvgodheten her som aldri har appellert til meg.

Mine fotballminner fra Brann stadion i barndommen er stort sett fra bakerste rad. Bak en haug bergensere, hver enkelt med en selvinnsikt på nivå med en lemmen som banker på døren hos en havørn og er fly forbanna for at reiret til fuglen blokkerer kveldssolen.

Kler byen

Ingen i Bergen har noen gang hatt en eneste realistisk forventning til Brann. Kombinert med underprestering deluxe har det tidvis vært et sirkus.

Stemningen rundt Haugesundsfotballen har alltid, slik jeg husker det, vært forbundet med større grad av nøkternhet.

En ydmykhet som jeg synes kler byen.

Derfor har jeg valgt FKH. Det har passet meg å være med på å slå nedenfra og opp.

Ved siden av en fisker fra Karmøy iført sydvest på semifinale i cupen. Da jeg ble FKH supporter var klubben en parantes.

Lokal sjarm

Liten og lokal. Personlig. Folk røyket på tribunen og man ble våt hvis det regnet på kamp.

Det hadde sin sjarm men det så også mildt sagt latent ut en stund rundt nedrykket til 2.divisjon. Men Haugesund hadde åpenbart et ubenyttet potensiale som fotballby. Cupfinalen ga et glimt, før det to sesonger senere sa "pang". Historien kjenner alle. Potensialet sprengblomstret.

I mine øyne har FKH helt siden opprykket uttrykket en ydmykhet ovenfor oss supportere som er helt forbilledlig. Fra 2009 til 2013 leverte FKH klasseresultater. Både på og utenfor banen.

Publikum har vært med. Bronsemedalje som det resultatmessige store høydepunktet. Ny stadion. Alt har egentlig skjedd i rekordfart.

Den sportslige utviklingen har gjerne stagnert noe de siste sesongene, og stadion blir neppe større med det første, men er det særlig overraskende? Konkurransen i toppen er beintøff, folkens.

Etter beste evne

Vi har et FKH som leverer etter beste evne, og virker å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Er det virkelig noen fra byen som mener at de som driver klubben har levert under pari de siste sessongene?

Har byen blitt mett? Av en enkel bronsemedalje i 2013? Er Haugesund som fotballby blitt den nyrike drittungen som plutselig har glemt hvor den kommer fra?

Jeg blir forundret når FKH blir omtalt som en kommunal tjeneste, som aller helst skal levere dobbelt så mye for halvparten av midlene. Hva vil dere ha? Billetter med resultatgaranti?

Noen omtaler FKH sin daglige leders bekymring rundt publikumssvikten som en trussel fra leverandør til kunde. Jeg ser på det som et utspill fra en leder som har skjønt hva det dreier seg om: Uten publikum er klubben på sikt sjanseløs.

Og ekstra viktig er dette for en liten klubb fra en veldig liten, men fotballmessig betydningsfull by. At lille Haugesund har det som faktisk er et av Norges beste fotballag kommer ikke av seg selv.

Nye høyder

Jeg håper flere i byen våkner. Finner gløden sin igjen og får stoltheten tilbake for noe som egentlig er ganske bra.

Med litt drahjelp er jeg sikker på at de som driver FKH kan ta dette til enda nye høyder. 

Og for all del ikke mist bakkekontakt slik for lengst har gjort i Bergen.


God 16. Mai! 

(Ferjene fra Sandvikvåg går kvart på, og kvart over)

Odin Sætre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags