Grensejustering – nei takk

ENIGE: De politiske partier i Karmøy kommunestyre er samstemte om at en videre diskusjon om fragmentering av kommunen er uønsket. Det innebærer at en utredning av dette er bortkastet og at en innbyggerundersøkelse er unødvendig bruk av offentlige ressurser, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser Lyngtunet mot Snik, Myklandsvegen, Vormedal.
Arkivfoto:  Alf-Robert Sommerbakk

ENIGE: De politiske partier i Karmøy kommunestyre er samstemte om at en videre diskusjon om fragmentering av kommunen er uønsket. Det innebærer at en utredning av dette er bortkastet og at en innbyggerundersøkelse er unødvendig bruk av offentlige ressurser, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser Lyngtunet mot Snik, Myklandsvegen, Vormedal. Arkivfoto: Alf-Robert Sommerbakk

Av
DEL

MeningerI april gjorde Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtak om at en grensejustering mellom Karmøy fastland og Haugesund kommune ikke vil bidra til forbedringer som forsvarer de inngripende konsekvensene en slik justering vil medføre.

Bare få dager seinere kom kontrabeskjed fra departementet: Innbyggerne i «Fastlands-Karmøy» skal høres!

Det er i debatten påstått at Karmøy ikke ønsker kunnskap og derfor har motsatt seg å høre hva innbyggerne mener.

Det er ikke riktig. Det som har vært Karmøys innvending, er at en flytting av kommunegrensa ikke bare berører de som bor i det aktuelle området, men vil påvirke hele kommunen, alle dens innbyggere og næringsliv – som derfor bør høres.

Et enstemmig kommunestyre er imidlertid opptatt av at dette er en fullstendig unødvendig prosess som allerede har lagt beslag på store ressurser både administrativt og politisk.

Vi har vært gjennom en grundig kommunestrukturprosess for få år siden. Den omfattet blant annet en innbyggerundersøkelse der knapt en av fem i «Fastlands-Karmøy» svarte at de kunne tenke seg en grensejustering.

Andelen i resten av kommunen varierte fra 19 til 24 prosent. Dette tok departementet hensyn til, og konklusjonen ble tatt til etterretning av de involverte aktørene.

Når statsråden relativt kort tid etter omgjør departementets vurdering, overprøver han ikke bare eget embetsverk, men også lokaldemokratiet som utvetydig og enstemmig har gått imot et slikt inngrep.

«Fastland-Karmøy» er ikke en liten flik av kommunen. Der bor hver 5. karmøybu og der finner enhver 6. arbeidsplass i kommunen.

Det sier seg selv at en «grensejustering» her vil påvirke kommunens bærekraft i vesentlig grad.

Dertil kommer at den aktuelle kommunedelen har stort potensial for utvikling av blant annet næring, bosetting, barnehage, skole og helse og omsorgstjenester for Karmøy i åra som kommer.

En grensejustering vil derfor ikke bare påvirke kommunens inntektsgrunnlag, men i vesentlig grad også evnen til å yte gode tjenester til hele Karmøys befolkning.

Vi snakker her med andre ord ikke om en grensejustering, men en oppsplitting av landets 24. største kommune.

Dersom den delen som vurderes hadde vært egen kommune, ville den med drøyt 8.300 innbyggere vært blant halvdelen av norske kommuner med flest innbyggere.

Det er ingen tvil om at en i et felles bo- og arbeidsmarked vil oppleve utfordringer i grensestrøk mellom kommuner. Men dette løses ikke ved å styrke en kommune på bekostning av en annen, slik tilfellet vil være om grensa trekkes i Karmsundet i stedet for nord for Norheim.

I stedet står en i fare for å svekke klimaet for samarbeid i regionen. Det er ingen tjent med – aller minst regionsenteret Haugesund.

I Fastlands-Karmøy har det over tid vært investert betydelige midler for å styrke oppvekst- og kulturtilbud.

Vi har i praksis bygget ny ungdomsskole på Vormedal hvor det også skal bygges ny idrettshall. Her ligger også den nyeste av barneskolene i kommunen, Mykje og et av våre nyeste sykehjem, Norheim.

Men like viktige er de nye prosjektene som venter på å bli realisert: Seniorlandsbyen på Spanne, ny Eikjeveg og et stort boligområde på Kolnes/Eikje/Skre med plass til 1.700 enheter, for å nevne de største prosjektene.

Det har kommet frem i denne saken at en andel av innbyggerne i sone 5 føler tilknytning og identitet til regionsenteret.

Det medfører ikke noen god grunn til å fragmenterte en kommune som Karmøy. Tilknytning til regionsenteret vårt finner man også på øysiden, kanskje like sterkt som på Fastlands-Karmøy.

Så ser vi at det innimellom er en del av innbyggerne som er misfornøyde med måten kommunen har prioritert deres sone av kommunen.

Slike oppfatninger ser en i alle kommuner og lokalsamfunn, også i andre bygder og byer i vår kommune – de føler at alle andre deler av kommunen blir prioritert høyere.

Fakta er at Karmøy kommune har satset betydelig i denne sonen og har omfattende planer for de kommende åra, innenfor blant annet omsorg, samferdsel, skole og tekniske tjenester.

Gjennomføring av en innbyggerundersøkelse på Fastlands-Karmøy undergraver lokaldemokratiet, og dersom undersøkelsen kun gjennomføres blant innbyggerne i den delen av kommunen vil en også undertrykke legitime interesser for resten av Karmøy kommunes befolkning.

De politiske partier i Karmøy kommunestyre er samstemte om at en videre diskusjon om fragmentering av kommunen er uønsket.

Det innebærer at en utredning av dette er bortkastet og at en innbyggerundersøkelse er unødvendig bruk av offentlige ressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags