Hurra for byråkratiet!

Av
DEL

LeserbrevÅrets Haugalandskonferanse gikk av stabelen under stikkordet «Handlekraft». Blant annet fikk deltakerne følge en samtale mellom Egil Severeide og tre driftige haugalendinger som alle uomstridt har bevist at de er handlekraftige og utrustet med en stå-på-vilje som har ført til suksess. Når næringsforeningens leder derimot spurte etter deres politiske engasjement ble det klart at de opplevde det offentlige systemet som for tregt og tungvendt. Alle tre har samlet erfaringer fra politikken, men de har avsluttet sine karrierer som politiker. Reaksjonen fra publikummet må tolkes slik at det var stor forståelse for oppfatningen som ble formidlet fra panelet.

Jeg ble inspirert av handlekraften som sprudlet på scenen under hele konferansen. Samtidig jobber jeg i en kommunal administrasjon og mener at det ensidige bildet av byråkratiet som ved mange anledninger blir manifestert i den offentlige debatten er for korttenkt og urettferdig mot et system som vi også burde være stolt av. Jeg ønsker derfor å skrive med store bokstaver:

HURRA FOR BYRÅKRATIET!

Vårt demokratiske system sørger for likhetsbehandling, forebygger korrupsjon og gjennom ordentlige og ryddige prosesser fører det til en interesseutjevning som sikrer ivaretakelse av de svake og mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt.

Et av FNs bærekraftsmål er mindre ulikhet. Om i det hele tatt finnes noen, så er det få stater som har mindre avstand mellom rik og fattig enn det Norge har. Dersom den handlekraftige og ressurssterke bare kunne peise på og omsette sine planer uten at offentlige instanser vurderer disse med henblikk på andres interesser, så ville ulikhetene økes. Ulikhet innebærer et sosialt sprengstoff, ikke uten grunn er det sjelden vi opplever at grupper uttrykker sin misnøye på en voldelig måte.

Vår offentlige administrasjon behandler alle likt. Her har det ingen betydning om du er framoverlent eller tilbakeholden. Du vinner ikke lettere fram dersom du har en stor lommebok eller er en person som innehar høy sosial status. Likhetsaspektet er et viktig bidrag til måloppnåelse av det ovennevnte mål.

Byråkratiske spilleregler er definert i lover, normer og reglementer. Å overholde disse koster tid, noe som gjør at en kan forstå debattantenes inntrykk av en viss treghet i byråkratiets administrasjon. Et eksempel på dette er offentlige innkjøpsregler. Mens private entreprenører bare kan kjøpe inn varer og tjenester der de vil, må en offentlig organisasjon formulere kravspesifikasjoner, utlyse og protokollere avgjørelser i forbindelse med mange innkjøp. Her skal det brukes frister som sikrer en rettferdig deltakelse av alle som ønsker å gi et tilbud. Alt dette koster tid. Det er dog ikke saksbehandlerens beste venn som får tilslag, det er den som leverer et tilbud som passer best til kvalitetskriteriene og pris.

Slike regler er et aktivt vern mot korrupsjon og garanterer at alle våre skattepenger blir brukt på en god måte. En privat aktør kan bruke sine penger for det han eller hun vil. En privat feilinvestering vil få mer aksept enn misbruk av offentlige midler.

Med blikket tilbakevendt feirer vi langsiktige beslutninger som førte til suksess. I nåtiden er entusiasmen for framtidsrettede avgjørelser langt mindre. Den rasante utviklingen av samfunnet gjør det allikevel nødvendig at fellesskapet setter rammer slik at vi også i framtiden kan nyte godene. Dette gjelder for eksempel med hensyn til folkehelse og miljø. Tiltak som ivaretar bærekraftig utvikling av samfunnet står til dels i konflikt med kort- eller mellomsiktig realisering av gevinster. En privat investor er derimot mest interessert i disse. Derfor har vi regler. Lover og normer som blir ivaretatt av byråkratiske administrasjoner skal sikre at utviklingen skjer under premisser, samfunnet har blitt enig om. Forutsetning er at planene legges etter uttalelser fra og innspill av alle relevante parter. Bare en uavhengig administrasjon kan være garant for ryddige prosesser som kan utjevne beskrevne interessekonflikter. Administrasjonen er for dette utstyrt med ansatte som er fagkyndig og forpliktet til rutiner og prosedyrer som sikrer en helhetlig betraktning.

Alt dette betyr ikke at vi ikke stadig må jobbe med en forbedring av administrative, byråkratiske prosesser. Forvaltning av lover må ikke bli (eller forbli) for tungvendt og ugjennomsiktig. Allikevel bør de positive aspektene av vår forvaltning komme fram i lyset. Byråkratiet fortjener å bli framsnakket i neste debatt.

Gräfe Michael

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags