Haugalandspakken har medført en nedprioritering av Karmøy og Haugesund

De sentrale deler av Haugalandet har på grunn av Haugalandspakken kun fått smuler av de fylkeskommunale samferdselsbevilgningene.

De sentrale deler av Haugalandet har på grunn av Haugalandspakken kun fått smuler av de fylkeskommunale samferdselsbevilgningene. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFylkespolitikerne i Rogaland har omtrent 4,4 milliarder kroner å rutte med til samferdselstiltak over perioden 2018–2023. Nesten ingen av disse midlene når frem til de sentrale delene av Haugalandet.

Det er forståelig at fylkespolitikerne må foreta vanskelige prioriteringer; fylkesveiene i Rogaland er mange og langstrakte. Enhver som har kjørt eksempelvis i Ryfylke, har sett at fylkesveiene både kan være smale, svingete, rasfarlige, og ikke minst uten gang- og sykkelveier.

Av de 4,4 milliarder kronene, er kun 162 millioner kroner spesifisert for tiltak i Haugesund og Karmøy kommuner. Dette tilsvarer kun 3,7 prosent av midlene gjennom seksårsperioden som vi nå er inne i. Nå skal det sies at det også finnes noen uspesifiserte samlepotter i totalen på 4,4 milliarder kroner; der noe av disse samlepottene også kan tilfalle Haugesund og Karmøy – men disse samlepottene utgjør uansett bare en liten del av totalbudsjettet.

Karmøys og Haugesunds lille andel av totalbudsjettet består av bevilgninger til sykkelbyavtalen mellom Haugesund og Fastlands-Karmøy (132 mill. kr), Flotmyrterminalen (25 mill. kr), venterom på Håvikterminalen (3 mill. kr) og miljø- og servicetiltak på Spannavegen (2 mill. kr). Dette betyr altså at øydelen av Karmøy kommune sitter igjen med kun 3 millioner kroner av den spesifiserte delen av budsjettet – noe som tilsvarer latterlige 0,7 promille av totalbudsjettet (befolkningsmessig utgjør Karmøy (øydelen) omtrent 7 prosent av Rogaland). Man kan jo begynne å lure på om det i det hele tatt er noen som taler Karmøys sak på Fylkestinget.

En viktig årsak til at de sentrale deler av Haugalandet bare får smuler av det fylkeskommunale samferdselsbudsjettet, er Haugalandspakken. En av fylkestingspolitikerne har uttalt: «Det har lenge vært vedtatt strategi å bruke de få kroner til veg, i de områder [av fylket] der det ikke er mulig å få bomfinansiering.» Fylkespolitikerne skyver altså regningen over på bilistene på Haugalandet.

Det er all grunn til å spørre seg om f.eks. nytt kryss i Veakrossen, utbedring av veisystemet på Åkra, utbedring av veien til Mannes, utbedring av Fv. 511 (Austre Karmøyveg), samt diverse sårt tiltrengte trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter i Karmøy og Haugesund, allerede ville vært gjennomførte hvis det ikke var på grunn av Haugalandspakken. Dette er prosjekter som har falt mellom alle stoler: Styringsgruppen i Haugalandspakken har jo som kjent ønsket seg store og flotte prosjekter, mens fylket altså har nedprioritert de sentrale delene av Haugalandet, siden vi her har Haugalandspakken. Lokale politikere må altså tenke seg grundig om før de eventuelt gir sin tilslutning til en ny haugalandspakke etter 2023.

Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet skal rulleres i år, så man kan i det minste håpe på at Karmøy og Haugesund kommer noe bedre ut etter 2020, men det skal nok mye til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags