Haugalandspakkens økonomi

TYSVÆR: Førrestjørna, et av veiprosjektene i Haugalandspakken, ble åpnet i april 2016.

TYSVÆR: Førrestjørna, et av veiprosjektene i Haugalandspakken, ble åpnet i april 2016. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi er inne i en periode hvor «siste rest» av Haugalandspakkens investeringsportefølje diskuteres og planlegges. Og det er kanskje på høy tid at de som har sittet og forvaltet dens midler tar en gjennomgang på hvordan man har styrt dette prosjektet, som skulle være til beste for folket (bilistene) som har bidratt til inntektene.

Personlig tror jeg at det nok vil bli en overraskelse for mange og et mareritt for de fleste, hvis man setter seg ned og tar en skikkelig evaluering på hele prosjektet og alle dets inntekter og utgifter, og hva man har fått igjen. Det burde man gjøre raskt hvis man har håp om å få forståelse for en ny pakke etter at den nåværende utløper i 2023.

Man kan f.eks. starte opp med 5 kolonner:

Totale inntekter fra bilister og tilskudd fra staten. Totale utgifter til realisering av ferdigstilte prosjekter Hvor mye har det kostet og planlegge totale anlegg som er realisert.

Hvor mye har det kostet og planlegge prosjekter som ikke har blitt realisert?

Hvor stor er posten over «diverse kostnader».

Jeg benytter anledningen til å knytte noen forhåndskommentarer og spørsmål til de enkelte kolonnene.

  • Har staten bidratt med det de skulle i henhold til avtaler som var gjort ved de enkelte anlegg. Ikke minst er spørsmålet rettet mot parsellen i Skjold, som vel oversteg det opprinnelige budsjettet med over 200 mill. kroner.
  • Hvor stort var det totale budsjett i de realiserte prosjekter, i forhold til den endelige kostnad, og hvor mye kostnader har den enkelte kommune tillagt (puttet på) prosjektet som egentlig ikke skulle belastes Haugalandspakken (ref. Kvala-parsellen og utbyggingen av Dubberselv-broen som vel hadde en kostnad isolert på ca. 80 mill.) Dette punktet er spesielt interessant, da det ved utførelse av 1. byggetrinn av Førre-parsellen fremkom opplysninger om at planleggingen av dette prosjektet var like dyrt som selve utførelsen og ferdigstillingen ….
  • Her kan det være interessant å få frembrakt hvor mye midler man har «svidd av» for å planlegge prosjekter som aldri ble realisert. Som et lite eksempel har det i pressen fremkommet et tall på 70 mill. som er brukt på planlegging av den mye omtalte omkjøringsveien utenom Åkra til Vea-krysset.
  • Alle prosjekter har selvsagt en diversepost, og det kan jo være av stor interesse og få kartlagt hvor stor den har vært i Haugalandspakken, hittil. Nå leser man jo i pressen at man kan risikere å måtte bruke 50 mill. ekstra av bilistenes penger i en rettssak, på grunn av slett forarbeid ved utførelse av prosjektet Karmsundsgata sør.

Tør dere ta denne øvelsen og svare folket?

I tillegg til disse kommentarer kan det være greit å nevne at styringsgruppen for Haugalandspakken ennå ikke har tatt innover seg at man ferdigstiller prosjektet i flere områder av distriktet der det ikke er innkreving av bompenger (Vikebygd-veien og Ølensvåg).

Det er til de grader urimelig overfor storparten av oss andre som bidrar, og som husker oppstarten av Haugalandspakken som var tuftet på ny Risøybro og opprustning av Karmsundsgata.

Der er det ikke tatt et spadetak – ennå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken