Hva er fylkets planer for karmøyveiene?

De rosa nøkkerosene i Killingtjørn er bare en av mange nasjonale naturverdier som står i fare hvis fylket insisterer på å bygge omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen etter 2023.

De rosa nøkkerosene i Killingtjørn er bare en av mange nasjonale naturverdier som står i fare hvis fylket insisterer på å bygge omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen etter 2023. Foto:

Av
DEL

LeserbrevRogaland fylkeskommune jobber for tiden med å meisle ut nye bompengepakker på Haugalandet. Det er foreløpig svært mange muligheter; det kan bli en byvekstavtale for Haugesund kommune og den såkalte bynære hovedaksen mellom Åkra og Aksdal, og det kan i tillegg komme to egne bompengepakker for Fv. 47/547 og E134. Man kan altså risikere å ende opp med tre ulike bompengepakker på Haugalandet for perioden 2024–2037, noe som vel må sies å være rimelig heftig. Hvordan en slik bompengebelastning vil slå ut for folks privatøkonomi, med tilhørende konsekvenser for lokal handel og lokalt næringsliv må selvsagt diskuteres grundig av de aktuelle kommunene. Man skal passe seg for å legge et for høyt bompengetrykk på befolkningen, både av hensyn til potensielle økonomiske og politiske konsekvenser.

Det vi nå ønsker klarhet i, er hva fylkeskommunen egentlig ønsker for Karmøys fylkesveier. Er det ny og dyr vei fra Åkra sør til Helganesveien som fortsatt gjelder, slik vegvesenets planer har vært i Hauglandspakken, da med tilhørende stor bompengebelastning i all overskuelig fremtid? Eller ser man heller for seg å utbedre dagens vegtrasé – med fokus på utbedring av flaskehalser, legge til rette for tryggere krysninger og bedre forhold for myke trafikanter, sanere/samle utkjørsler med mer? Og hva med Fv. 511, som lå inne med flere millioner kroner til oppgradering i Haugalandspakken, men som nå er skjøvet ut? Ønsker ikke fylkeskommunen å oppgradere den korteste strekningen mellom Skudenes og Eide?
Å bygge ny vei på strekningen Åkra sør–Helganesveien har vist seg å være svært vanskelig. På strekningen er det som kjent nasjonale og vesentlige regionale verdier knyttet til både landbruk, natur og friluftsliv. Dette er verdier som har medført at Åkra sør–Veakrossen har mottatt tre innsigelser fra Fylkesmannen, mens Veakrossen–Helganesveien til nå vel har mottatt en innsigelse.

Hvilken politikk er det fylkeskommunen legger opp til? Er det nedbygging av landbruk, natur og turområder som skal prioriteres fremover også – eller er det å ruste opp eksisterende ferdselsårer som skal være gjeldende politikk på Karmøy? Det er mange grunneiere på Karmøy som er berørte av planene mellom Åkra sør og Helganesveien, og som naturlig nok også ønsker klarhet i hva hvilke løsninger fylkeskommunen ser for seg på strekningen.

Den fylkespolitiske samarbeidsplattformen mellom Ap, KrF, Sp, Venstre og MDG for 2019–2023 bør kunne gi oss en pekepinn for hvilken arealpolitikk fylkeskommunen jobber for. I plattformen kan vi blant annet lese at «FNs 17 bærekraftsmål skal legges til grunn for all planlegging i fylkeskommunen og ambisiøse klimamål er avgjørende for fremtidige generasjoner». Denne formuleringen harmonerer svært dårlig med å bygge ned nasjonale og vesentlige regionale verdier knyttet til landbruk, biologisk mangfold/natur og friluftsliv – noe fylkeskommunen selvsagt også er klar over.

Som fylkeskommunen vet, har Klima- og miljødepartementet (KLD) helt siden 2012 vært mot den planlagte omkjøringsveien fra Åkra sør til Veakrossen. Deres siste faglige råd i saken, fra juni 2020, går ut på at de krever at det må det på plass en lang miljøtunnel, i tillegg til at søndre del må tas ut av reguleringsplanen – hvis prosjektet absolutt skal realiseres (KLD må som kjent forholde seg til kommunedelplanen er godkjent). Kravene fra KLD er faglig svært godt begrunnet, og departementets uttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke mulig å misforstå. Vi mener at fylkeskommunen, som altså har vedtatt i sin samarbeidsplattform at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for all planlegging, må ta innover seg at omkjøringsveien kommer i sterk konflikt med de nevnte bærekraftsmålene – det gjelder selv om KLDs krav innfris.

Vi håper med dette at fylkesordfører Chesak, fylkesvaraordfører Bergsvåg og leder av samferdselsutvalget Rügert-Raustein kan være med å tydeliggjøre hvilke planer fylket har for Karmøys fylkesveier fremover – og ikke minst hva man vil prøve å oppnå etter 2023.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags