Hvem skal få leve?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvordan kan det bli sånn at politikere som står sammen om å redde liv i det ene øyeblikket sier ja til å sortere vekk hvem som skal få leve i neste sving?

For det er det vi snakker om når Stortinget i neste uke skal behandle bioteknologiloven. FrP, SV og Arbeiderpartiet foreslår en kraftig liberalisering av lovverket. Sammen åpner de for betalt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og utstrakt gentesting av ufødt liv. KrF kjemper i disse dager for å stoppe disse endringene.

Da er det ikke et mulig KrF nederlag og en smell for regjeringen som bekymrer meg. Men synet på et menneskeliv og barnets rett til å vite om sitt opphav som, som plager meg.

Konsekvensen av forslaget om tidlig ultralyd til alle gravide og NIPT-test, vil føre til at man oftere oppdager ulike utviklingsavvik hos barnet i mors liv. For disse diagnosene som for eksempel Downs syndrom finnes det ingen behandling, alternativet blir for mange at man opplever et press til å ta abort. Dersom staten tilbyr seg å finansiere dette, er det et kraftig signal om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt. I Danmark og Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i at det knapt fødes barn med Downs syndrom, da 9 av 10 velges bort. Kampen om tidlig ultralyd er altså en kamp om hva slags samfunn vi skal ha og om samfunnet virkelig har plass til alle.

Alle barn har rett til å kjenne til sine egentlige foreldre. Denne retten er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Ved innføring av eggdonasjon og assistert befruktning for enslige vil barn bli fratatt denne muligheten. Barnets rett og behov for å vite hvor det kommer fra må være det mest tungtveiende argumentet. Derfor er KrF kritiske til stadig nye måter å lage barn som ikke vil vokse opp med sine genetiske foreldre på. Den samme problematikken gjelder i spørsmålet om assistert befruktning til enslige. Stadig flere politiske partier fremmer politikk som gjør biologien helt irrelevant i hvordan barn blir til. Jeg vil aldri betvile at de som får barn på alternative måter kan bli gode foreldre. Svært gode foreldre. Men vi må likevel tåle en diskusjon om barnets rettigheter. Og la det være sagt; alle barn, samme hvilken måte de kommer til sine foreldre på, skal vi hegne om. Det er ikke det som er problemet…
Men, med all denne kunnskapen mener KrF at vi må være føre var i endringer ved bioteknologiloven. KrF mener at barns rett til kunnskap om sitt opphav og at syke og funksjonshemmedes likeverd er viktigere enn å benytte seg av teknologiens stadig nye muligheter.
Jeg antar at en del vil tenke på KrF som et konservativt «nei-parti» i denne sammenhengen. Men hvem er egentlig mest framsynt og oppdatert på menneskerettigheter her? Vi tar barnets perspektiv og sier nei til at noen skal sorteres bort. Det er det vi vanligvis på kryss og tvers i norsk politikk mener er gode menneskerettigheter. La det også gjelde i denne saken!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken