Hvorfor ble Hywind Tampen gitt utbyggingskonsesjon?

Harald Østensjø

Harald Østensjø Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Palmefredag 8. april 2020 kl. 15.30 bekjentgjorde olje- og energiminister Tina Bru at utbyggingen av Hywind Tampen slik utbygger Equinor søkte om, var godkjent. Ingenting ble endret på i forhold til plasseringen av anlegget som blir liggende på tvers av det store og historisk viktige fiske- og trålfeltet Tampen, som altså blir ubrukelig for tråling. Dette til tross for krystallklare og vesentlige innsigelser fra Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet og andre om at Tampen som trålfelt vil bli ødelagt om plasseringen ikke ble endret.

Bru har godtatt at Equinor har vist til hva konsulentfirmaet Ancona kom fram til. Ancona var gitt i oppdrag av Equinor å sjekke ut hvilke konsekvenser utbyggingen og plasseringen ville få for blant annet fiskeriene. Her er hva de kom fram til:
«Sugeankre, ankerliner, parkinterne kabler og eksportkabler fra kraftverket til Snorre- og Gullfaksfeltene vil medføre arealbeslag og/eller fysiske inngrep på havoverflaten og på havbunnen. Vindkraftverkets arealbruk vil bli om lag 11 km² på havoverflaten og 22,5 km² på havbunnen. De interne kablene mellom turbinene vil være om lag 2 km lange og delvis henge i vannsøylen, delvis ligge på havbunnen. Det gjør at det ikke vil være forsvarlig å fiske med bunnredskap inne i området. I hver ende vil det være en dynamisk del som stiger opp til vindturbin og plattform. Ankerlinene vil ha en utstrekning på om lag 850 m fra turbinene, og det vil være et fritthengende strekk på opptil 600 m i utstrekning under særlig sterke vindforhold. De yttergrense sugeankrene og den delen av ankerlinene som ligger på havbunnen vil være overtrålbare.

For bunntrål beregnes det fysiske arealbeslaget, med foreslåtte avbøtende tiltak, til om lag 16 km². I praksis vil arealbeslaget være større som følge av at trålere enten vil foreta unnvikende manøvrering ved vindkraftverket eller avbryte tråltrekket før passering av området. Arealbeslaget kan også påvirkes av en ev. sikkerhetssone rundt vindkraftverket.

Samlet vurderes Hywind Tampen å medføre begrensede operasjonelle ulemper og begrenset fangsttap for trålere og ringnotfartøyer som opererer i og omkring området. For fiske med øvrige redskaper ventes ikke vindkraftverket å ha noen virkning. Acona vurderer den planlagte utbyggingen til å få liten virkning for fiskeriene i driftsfasen. I høringen av konsekvensutredningen (KU) kom det vesentlige innvendinger fra fiskeriorganisasjoner og Fiskeridirektoratet knyttet til vindkraftverkets arealbeslag og påvirkning på fisket i området. Bl.a. kom det i høringen forslag om å vri sørenden av vindkraftverket mer mot øst, slik at det blir liggende på langsmed dybdekotene, alternativt å flytte hele vindkraftverket nordover til et område med mindre fiskeriaktivitet.

Equinor mener at prosjektets foreslåtte plassering av vindkraftverket har hensyntatt de ulike interessene i området, herunder fiskeriaktivitet, eksisterende infrastruktur og avstanden til Snorre- og Gullfaksfeltene. Det er Equinors vurdering at det ikke er mulig å imøtekomme innspillene om endret lokasjon uten at prosjektet forsinkes og at kostnadene øker. Som følge av innspillene til KU, og dialog med myndighetene, valgte rettighetshaverne å gjøre ytterligere avbøtende tiltak, herunder å gjøre alle de ytre ankrene overtrålbare.

For å ivareta fiskerihensyn er anbefalt lokasjon av vindparken øst for Tampnet FOC og sør for Knarr Gas Export. Ifølge Equinor har hensynet til fiskeri ført til en plassering så langt nord som mulig mot Knarr Gas Export, der det er dypere vann og mindre fiskeriaktivitet, mens hensynet til seismiske operasjoner har ført til en plassering så langt vest som mulig mot Tampnet FOC. Som følge av prosjektets påvirkning på muligheten til å drive trålfiske i og rundt vindparkområdet, er det gjennom prosessen identifisert særlig ett avbøtende tiltak utover hva som først var foreslått i KU og som vil redusere arealbeslaget: Å gjøre alle de 14 ytre ankrene overtrålbare. Med dette reduseres arealbeslaget for trålfisket fra 22,5 km² til 16 km². Dette avbøtende tiltaket ble inkludert i prosjektet før endret PUD ble sendt inn til myndighetene, og ligger til grunn for utbyggingsplanen som godkjennes.»

Fiskernes reaksjon på dette er at nevnte avbøtende tiltak med å gjøre de ytre ankrene overtrålbare, endrer ingenting i forhold til at feltet blir ubrukelig for tråling.

Hywind Tampen viste seg å være et prosjekt Equinor allerede hadde lobbyert ferdig overfor Regjeringen før videre offentlig behandling. Det var ikke lagt opp til at noe skulle kunne endres, og høringene var i realiteten kun en juridisk formalitet. Det lå slikt sett i kortene helt fra starten av at Tampen kunne ofres som fiskefelt. Så vidt jeg skjønner er det ikke mulig å klage denne saken videre, etter at Tina Bru ga endelig godkjenning av konsesjonen et kvarter før påskeferien. Det er heller ikke noe poeng å ta denne saken til retten. Sivilombudsmannen kunne vært en mulighet, men Norges Fiskarlag har ikke veldig gode erfaringer med å ta saker dit. Et alternativ på lengre sikt kan kanskje være å be Riksrevisjonen om å ettergå statsforvaltningens behandling av vindkraftsaker, men det er lite trolig Riksrevisjonen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker dette. Slikt sett tror jeg Hywind Tampen helt fra starten av var en tapt sak for fiskerne.

Ut fra dette og andre foreliggende planer om havvindanlegg, er det nå på høy tid å foreta en helhetlig vurdering om havdeling mellom de ulike interessene for bruk av havområdet. Vi har forvaltningsplaner for de enkelte havområder, men ingen helhetlig plan hvor for eksempel havvindutbygging er tatt med. Slik det er nå, kommer den ene saken etter den andre opp om utbygging av havvindanlegg, som oftest på et fiskefelt. Og så er det en lang høringsprosess som er kostbar for utbyggerne på grunn av nødvendig saksbehandling, men også for fiskerne som lever i det uvisse, og som må bruke mye tid og ressurser på høringene. Jeg oppfordrer derfor våre lokale stortingspolitikere til å se på mulighetene for å få til en slik havdelingsplan. Kan kanskje unngå framtidige konflikter på den måten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken