I frontlinjen uten arbeidstøy

VERDSETTELSE: Jeg kommer aldri til å anbefale min datter til å velge en yrkeskarriere innen helsevesenet, samme hvor høyt jeg elsker jobben min. Jeg har faktisk begynt å bearbeide henne til å velge et mannsdominert yrke, der kaffe, julebord, høy lønn og ikke minst arbeidstøy, skikkelig beskyttelse og smusstillegg er inkludert og dermed opplevelsen av å bli verdsatt, skriver Anne June Nilsen-Sjøen. 8Ill.foto: NTB SCANPIX

VERDSETTELSE: Jeg kommer aldri til å anbefale min datter til å velge en yrkeskarriere innen helsevesenet, samme hvor høyt jeg elsker jobben min. Jeg har faktisk begynt å bearbeide henne til å velge et mannsdominert yrke, der kaffe, julebord, høy lønn og ikke minst arbeidstøy, skikkelig beskyttelse og smusstillegg er inkludert og dermed opplevelsen av å bli verdsatt, skriver Anne June Nilsen-Sjøen. 8Ill.foto: NTB SCANPIX

Av
DEL

LeserbrevJeg skriver dette innlegget for vi når tydeligvis ikke inn til arbeidsgiver, verken vi eller organisasjonene våre. Jeg er stolt vernepleier ansatt på bolig i Karmøy kommune, men er dessverre ikke fullt så stolt over min arbeidssituasjon under pandemien. Jeg har en stemme, og nå velger jeg å bruke den og håper den vil bli hørt.

Jeg har stor forståelse for at fellesskapets knappe ressurser må fordeles på en god og fornuftig måte. Det at jeg må selv betale for kaffe, te og julebord, aldri har noen som helst fordeler med å være ansatt i kommunen, jobb hver 3. helg og i høytider, at sønnen min hadde en nybegynnerlønn høyere enn meg da han var 20 – selv om jeg har arbeidserfaring langt utover hans leveår, det har jeg akseptert. Slik er det.

Jeg har valgt yrket mitt selv, og det var ikke lønnen eller noen bonusfordeler som gjorde at jeg valgte nettopp dette yrket. Alle gleder, gode klemmer, mestringsopplevelser, oppturer, små og store framskritt hos brukere veier opp for alt dette. Vernepleier er et yrke jeg elsker og er stolt av!

Men det er en ting jeg ikke klarer å svelge, og det er at arbeidsgiver ikke vil gi meg og mine kollegaer arbeidsklær under en pandemi! Selv om vi skulle befinne oss i risikogruppen! Vi står overfor en pandemi ingen kjenner konsekvensene av. En pandemi ingen i vår generasjon har opplevd maken til. Landet har vært stengt ned og følgene er enorme. Helsearbeidere verden over blir hyllet, klappet for og hedret i mediene, men flere ansatte i Karmøy kommune som har nærkontakt med brukere, får altså ikke arbeidstøy.

I en tid der hele landet og verden har vært stengt ned og alle blir oppfordret til å være mest mulig hjemme, og alle som har mulighet til å ha hjemmekontor skal ha det, da går vi på jobb for å hjelpe andre med bla. nødvendig helsehjelp, uten mulighet for å holde noen som helst form for avstand.

Etter endt vakt setter vi oss inn i bilen eller på bussen og reiser hjem til familien vår i de samme klærne og aner ikke om vi er blitt utsatt for smitte og har den med hjem i klærne våre. Det er mange kontaktpunkt før vi får tatt av oss klærne hjemme. Ville du utsatt deg og familien din for det samme?

Tenk deg at du jobber i helsevesenet, er i risikogruppen og befinner deg i frontlinjen. Kunne du tenkt deg å gå inn til en person som mistenkes å være smittet av Covid-19, for å gi nødvendig helsehjelp, kun iført hansker, munnbind og en stellefrakk? Med mulighet for visir dersom det er fare for spytting. Kun med dine egne klær under stellefrakken, klær du etterpå må gå hjem i, hjem til familien din, vaske i familiens vaskemaskin – ville du gjort det – utsatt deg selv og ikke minst familien din for dette?

Utdrag fra min arbeidsplass prosedyre v/mistanke om Covid-19 (feber og forkjølelsessymptomer):

«Punkt 5; Dersom bruker ikke skal testes: Bruk beskyttelsesutstyr ved nærkontakt innenfor 2 meter og stell inntil symptomene går over. Utstyr som brukes da er hansker, munnbind og stellefrakk med lang arm. Personal oppholder seg i leiligheten om det er nødvendig. Leiligheten merkes med smittesymbol COVID 19»

Jeg synes det bør stilles et stort spørsmål med om dette er godt nok. Fullt smittevernutstyr kan brukes først når det er påvist smitte, kanskje litt seint da, etter min mening.

Og husk det var en periode der langt fra alle ble testet.

Arbeidsmiljøloven har en forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.

«Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse.»

Slik jeg tolker arbeidsmiljøloven forsømmer arbeidsgiveren her grovt sitt ansvar for å beskytte sine arbeidstakere når vi må bruke våre egne klær.

Videre sier forskriften:

«§ 6-7: Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig utstyr»

Hvis ikke Covid-19 er en helsefarlig biologisk faktor, da lurer jeg virkelig på hva som er helsefarlig.

Når det gjelder Covid-19 sier Arbeidstilsynet at arbeidsgiver skal risikovurdere faren for smitte. Arbeidstakere som er i risikogrupper er en risikofaktor, det samme gjelder nærkontakt med mennesker.

Når det gjelder arbeidstøy, sier Arbeidstilsynet:

«Selv om retten til arbeidsklær i de fleste yrker avhenger av en avtale, skal arbeidsgiver i enkelte yrker likevel sørge for at arbeidstaker får arbeidsklær. Dette gjelder når arbeidsklærne skal beskytte mot spredning av helsefarlige kjemikalier og biologiske faktorer.»

«Arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske faktorer- for eksempel bakterier, virus og sopp -må få utlevert arbeidsklær og få pålegg om å bruke det. Dette kommer i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr.»\u0009

Videre står det:

«Arbeidsklær som kan være forurenset av helsefarlig materiale, kan føre til sykdom, smitte eller spredning. Arbeidsklærne skal tas av når arbeidsdagen er slutt, og deretter rengjøres. Ved behov skal klærne også desinfiseres før de tas i bruk igjen. Arbeidsklær som kan være forurenset, skal ikke vaskes hjemme hos arbeidstakeren, og heller ikke sammen med andre arbeidsklær.»

Dette er så fjernt fra min arbeidsvirkelighet at jeg kan begynne å lure på om det i det hele tatt gjelder for meg. Mine arbeidsklær blir vasket i familiens vaskemaskin.

Hva skal Arbeidsmiljølov og Arbeidstilsyn være godt for når arbeidsgiver ikke bryr seg med å følge disse?

Og dette tydeligvis helt uten noen som helst konsekvenser.

Debatten om bruk av arbeidsuniform i bolig har pågått lenge og det er mange argumenter for og imot. Denne saken handler ikke om det, den handler om smitteverntiltak for å unngå smitte i den helt spesielle tiden vi er i. Og selvfølgelig må det legges til rette slik at hver enkelt beboer blir ivaretatt på best mulig måte.

Siden jeg går i mine egne klær på jobb under denne pandemien, kan jeg ta smitte med meg hjemmefra, fra offentlig transport, fra butikken osv. inn på min arbeidsplass. Det å hele tiden være redd for å være den personen som drar viruset med inn på arbeidsplassen er en ekstra belastning og jeg vet at flere av mine kollegaer har det på samme måten. Dersom vi hadde hatt arbeidstøy, ville arbeidsdagen under pandemien vært litt mindre bekymringsfull.

Noen av de jeg jobber med er de mest sårbare av de sårbare i samfunnet. Hvem taler deres sak? De har også rett til å beskyttes! Vi kan ta smitte med oss inn på arbeidsplassen, og burde vi ikke hatt munnbind ved stell selv om det ikke er mistanke om smitte, for å beskytte dem? Og ikke minst hatt arbeidsklær som ligger klar på jobb og som er vasket på vaskeri.

Det er ikke få personer brukerne har innom hos seg i løpet av en uke. Er det slik vi ønsker å ha det i rike Norge? At vi ikke har råd til å beskytte de aller mest sårbare på skikkelig vis? Det er vel en av grunnene til at samfunnet har vært stengt ned. Flere brukere har underliggende sykdommer og ville mest sannsynlig ikke overlevd Covid-19. Er vi like mye verdt alle sammen eller er det bare fine ord?

En stor del av arbeidet vårt går ut på å yte bistand til praktiske gjøremål og veiledning, men hos enkelte brukere skal det også stelles, mates og hjelpes til på alle områder. Det er umulig å holde anbefalt avstand og da er det viktig å ta i bruk de tiltakene en kan for å unngå smitte.

Har ikke arbeidsgiver plikt til å beskytte oss så godt som mulig? Etter min mening handler dette bla om at det er et kvinnedominert yrke.

Likestillingen er kommet langt i dette landet, men vi har fremdeles en lang vei å gå innen arbeidslivet.

Hadde dette vært et mannsdominert yrke hadde vi ikke hatt denne diskusjonen engang. Jeg vet ikke om et eneste mannsdominert yrke som mangler arbeidsklær for å beskytte seg og sine når det trengs.

Jeg kommer aldri til å anbefale min datter til å velge en yrkeskarriere innen helsevesenet, samme hvor høyt jeg elsker jobben min. Jeg har faktisk begynt å bearbeide henne til å velge et mannsdominert yrke, der kaffe, julebord, høy lønn og ikke minst arbeidstøy, skikkelig beskyttelse og smusstillegg er inkludert og dermed opplevelsen av å bli verdsatt. Tenk om det blir slik at flere velger yrket bort?

Kjære alle som klapper og gir helsearbeidere heder ære i sosiale medier, fint det, men vær med å stå opp for oss, for skikkelige arbeidsvilkår og skikkelig arbeidsforhold! Støtt oss! Stem på politikere som ønsker å gi oss likeverdige kår som et hvilket som helst mannsdominert yrke.

Jeg har aldri vært den som står fremst og roper høyest i kampen for likestilling og rettigheter, men nå klarer jeg ikke å la være å bruke min stemme. Mulig jeg blir sett på som illojal etter dette, men jeg klarer ikke å la være, jeg synes det er så urettferdig og smålig av arbeidsgiver å ikke gi oss arbeidstøy.

Kjære politikere håper dere kan og vil gi oss arbeidstøy under pandemien slik at arbeidsdagen vår kan oppleves litt tryggere.

Jeg ønsker ingen klapping, ingen heder og ære, det jeg ønsker meg er mest mulig trygghet, trygghet for meg og mine kollegaer, trygghet for den brukergruppen jeg representerer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags