I redelighetens navn

Ulrikke Nesheim Heldal, medlem i utvalg for oppvekst (H)

Ulrikke Nesheim Heldal, medlem i utvalg for oppvekst (H) Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye tid og energi på Bråtveits svar ang. heldagsskole og skolemat, men du vet, redelighet og sånn …

Bråtveit viser til at jeg bruker feil tall. Vel, tallene jeg brukte i debatten er hentet ut fra kommunedirektørens beregninger. Bråtveit velger å kun vise til de årlige driftskostnadene ved prøveprosjektet på 4,7 millioner kroner. Problemet er at prosjektet skal gjennomføres over to år.

«En gjennomføring av prosjektet vil kreve at det settes av midler i budsjettet til dette og ettersom prosjektet skal gjennomføres over to skoleår, vil tre budsjettår være involvert der en setter av full sum det ene året og halv sum de to andre når det gjelder drift.»

Dette sitatet er ordrett hentet ut fra kommunedirektørens utredning. Et ganske så enkelt regnestykke blir da:

Beregnede driftskostnader:

År 1: 2.350.000,-

År 2: 4.700.000,-

År 3. 2.350.000,-

I tillegg kommer det investeringer. Disse er beregnet til:

Lærerarbeidsplasser: 2.700.000,-

Kjøkkenfasiliteter: 1.000.000,-

Sum prøveprosjekt i to år på en skole: 9 400 000 (drift) + 3 700 000 (investering) = 13 100 000

Dersom dette skal innføres i hele grunnskolen i Haugesund vil det koste 57 millioner kroner i årlig driftskostnader. Da har jeg ikke tatt med de mange millionene som også må investeres i samtlige skoler. I samme innlegg skriver han at dette ikke er aktuelt, utropstegn! Nei vel, så hva er da intensjonen med de 13 millionene som dere tenker å bruke på pilotprosjektet? Er dette virkelig den beste måten dere klarer å forvalte 13 millioner kroner på?

Dersom vi ser bort fra økonomien så er det også ganske mange andre grunner til at vi sier nei til dette «sosialt utjevnende» tiltaket deres. For det første så har vi per dags dato INGEN oversikt over hvordan situasjonen er i Haugesundskolen når det gjelder skolemat. All argumentasjonen i fjorårets budsjettdebatt henviste utelukkende til nasjonale tall som konkluderte med at 3 % av norske skolebarn ikke har matpakke med seg på skolen. Sannheten er at disse konklusjonene sier oss veldig lite om hvorfor det er sånn, ei heller om hvor i skoleløpet problemene er størst. Skal vi høre på de lærerne jeg har pratet med så er ikke dette et stort problem i småskolen, men heller at problemene blir mer utbredt på ungdomsskolen. Er det fordi de skal kjøpe lunsj i kantina eller er det fordi de ikke kan lage matpakke hjemme? Dersom det er sistnevnte så handler ikke dette lenger om skolemat, da er det snakk om omsorgssvikt hvor andre institusjoner må kobles inn.

Til tross for alt dette så skal vi altså gjennomføre et prosjekt på en skole, utelukkende basert på praktiske årsaker. Ikke fordi Austrheim peker seg ut som en skole som vil ha stort utbytte av dette tiltaket, for det har vi jo tross alt ingen oversikt over. Og mangelen på denne oversikten gjør det også vanskelig for oss å i det hele tatt evaluere om dette tiltaket har noen som helst effekt.

For meg handler denne saken stort sett om skolemat, men bare la meg gå litt inn på dette med heldagsskole. For la oss ikke glemme at det også i forskning finnes to sider av en sak. For å illustrere dette vil jeg, på lik linje som Bråtveit, henvise til Thomas Nordahl. På oppdrag fra den rødgrønne regjeringen gikk Nordahl i 2005 gjennom nasjonal og internasjonal forskning på heldagsskolefeltet. Hans konklusjon er at det finnes lite basis i forskning for de forventede positive effektene av heldagsskolen. Heldagsskolen har lite effekt på elevers læring og trivsel, og utjevner i liten grad sosiale forskjeller.

– Det er gode intensjoner bak heldagsskolen, men politikerne må spørre seg om virkemiddelet er smart. Vil man fjerne forskjeller, viser forskningen at man får mer effekt av spesifikke tiltak mot de gruppene som trenger ekstra hjelp, heller enn universelle tiltak som favner alle, som heldagsskolen, sier Nordahl til Klassekampen. Og for ordens skyld, her er kildehenvisningen: https://arkiv.klassekampen.no/article/20150420/article/150429997?fbclid=IwAR2lH12MwwvfNPZQJqaA3w2XwIH6FrLfvGh2nsx_TKhhzfvERJj21P7-Z6Q.

Før jeg gir meg vil jeg nok en gang presisere at vi, på lik linje med mange andre, også vil kunne tilby gratis skolemat til alle barn. Men det koster penger, som vi i et kommunebudsjett må hente fra andre poster. I dette tilfellet 13 millioner kroner. Omtrent en million kroner mer enn det kommunedirektøren allerede har foreslått å kutte i lønnsutgifter i oppvekstsektoren. Jeg mener at flere lærere i skolen er langt viktigere enn skolemat. Og når vi har fått en oversikt over hvor mange barn som eventuelt har behov for skolemat så får vi heller finne løsninger som hjelper dem som faktisk trenger det. For som Nordahl så fint sa «Vil man fjerne forskjeller, viser forskningen at man får mer effekt av spesifikke tiltak mot de gruppene som trenger ekstra hjelp, heller enn universelle tiltak som favner alle».

Helt til slutt vil jeg bare komme med en oppfordring til samtlige politikere i lokalpolitikken. Vi må gjerne være uenige om sak, men la oss holde oss for gode for gamle hersketeknikker, både fra talerstolen og ellers, som å fremstille hverandre som kunnskapsløse. La oss behandle hverandre med den respekten vi faktisk fortjener for den jobben vi legger ned i dette arbeidet. I redelighetens navn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken