Ingen skam å snu

Yvonne Ekrene Lien

Yvonne Ekrene Lien Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nylig kunne vi lese på nrk.no at den planlagte E39-traséen er planlagt gjennom hundretalls myrer. Klimaeffekten av dette er ikke beregnet. Samtidig hevder Statens vegvesen at ferjefri E39 vil gi lavere klimagassutslipp enn dagens vei, all inclusive, over et 40-årsperspektiv. Det er selvfølgelig en tragedie for klimaet om vi graver opp myrene, da slipper myrene ut enorme mengder karbon som de har spart på gjennom tusener av år.

Men ei myr gir ikke bare karbonlagring. Den bidrar også til flomdemping og naturmangfold, i tillegg til at den kan være vekstområde for molter, og bidra til rekreasjon.

Har vi nok kunnskap om effektene av klimaendringer, som mer intens og ekstrem nedbør, til at vi er komfortable med å bygge ned stadig flere myrområder (ja, i Norge har vi god tradisjon for nedbygging av myr). En ting er jo de direkte klimagassutslippene en får av å bygge ut myra, men hva skjer når vi fjerner myras naturlige kapasitet til å håndtere store mengder vann og erstatter den med asfalt som er tilnærmet tett?

Som nevnt innledningsvis er myrområder også viktig for artsmangfoldet. Ikke bare er det hjemmet til mange insekter, men myrene er også helt essensielle for en del fuglearter, som bruker myrene som landingssted, spisested og hekkeområde. Det fremstår som noe ironisk når byene har fokus på insektvennlig beplanting (som selvfølgelig er veldig bra), men imellom byene skal vi drenere og bygge ut leveområdene deres. Når vi hogger ned trær kan vi alltids plante nye, men når vi bygger ut ei myr har vi få muligheter for å anlegge ei ny myr eller restaurere den.

Vi hadde nylig debatt på biblioteket angående hvilke muligheter som ligger for oss her på Haugalandet når det gjelder samferdselsprosjekter. Det er jo ingen tvil om at vi på Haugalandet føler oss litt forsmådd, med kronglete vei omtrent uansett hvilken retning vi skal, ikke har vi tog, og katamaranen til nabobyene er en saga blott. Det er vel ikke bare jeg som savner Flaggruten? Uansett, debatten var grei den, men jeg følte ingen klarte å svare på det jeg lurer aller mest på – hvordan skal man løse konflikten mellom E39 og Bymiljøpakkene? I dag kunne vi lese i Haugesunds Avis at Haugesund også jobber for å få på plass en bymiljøpakke.

Bymiljøpakkenes hovedformål er jo at trafikken ikke skal øke inn til byene, og dersom man oppnår dette målet utløser det penger fra staten. Penger som skal gå til kollektiv, gående og syklende. Når man da bygger en kapasitetsøkende hovedvei imellom byene – hvor er det denne trafikken skal gå? Skal den stoppe et sted utenfor hver by? Både Hordfast og Rogfast er prosjekter som krever flere passeringer per dag enn det vi har i dag for å finansieres – det siste jeg leste om Rogfast var Næringsforeningen som delte nyheten om at Statens Vegvesen hadde endret trafikkprognosene, og at Rogfast skal ha rundt 13.000 kjøretøy i døgnet (årsdøgntrafikk – ÅDT) fra starten av. I dag ligger trafikken på rundt 4.000 passerende kjøretøy i døgnet. Den har heller ikke økt nevneverdig de siste årene, og heller fått seg en nedgang nå under korona. Men hvis vi tar rundt 4.000 som et utgangspunkt, da må det altså mer enn tre ganger flere kjøretøy benytte seg av Rogfast for at prosjektet skal lønne seg. Jeg undrer meg naturligvis over hva som har endret seg hos Statens Vegvesen som gjør at de nå mener at kommer til å være 13.000 passerende i døgnet helt fra starten av, mens de tidligere har sagt at man kan forvente 4.900?

Hvis en er så heldig, vel å merke fra et vekstperspektiv, at en klarer denne utrolige økningen i trafikkmengden, hvor skal all trafikken gå når ingen av byene her skal ha økning i trafikkmengden? Både Kristiansand, Stavanger og Bergen har byvekstavtaler, og Haugesund og Ålesund jobber for å få en byvekstavtale tilpasset våre byer/regioner. For det er tross alt ganske gode avtaler staten gir, med tilhørende millioner, om byene klarer målet om å ikke øke trafikkmengden.

Det er ingen skam å snu. Vi i Miljøpartiet de Grønne mener vi trenger veiprosjekter som sikrer trafikksikkerheten, som tar hensyn til myr og matjord, og som ikke legger til rette for en enorm trafikkvekst mellom byer som tross alt ikke ønsker mer trafikk. Når vi ser konsekvensene av prosjektet sånn som det fremstår nå, må vi gi opp ferjefri E39 og finne en løsning som er bedre for klima, for menneskene og for miljøet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken