Omkjøringsveien og ulykkesrisiko

Av
DEL

LeserbrevEr det egentlig slik at Ådland-Veakrossen er den mest ulykkesutsatte strekningen på Karmøy (dvs. langs Fv. 47 og E134), eller den mest «blodrøde», som vegvesenet sa i sin presentasjon? For den perioden som vegvesenet har studert (2010-2015), så stemmer kanskje dette, men det er på langt nær sikkert at det stemmer hvis man heller ser på den like lange perioden 2012-2017 – siden tre av seks alvorlige ulykker på stekningen Ådland-Veakrossen da faller ut – noe som vil påvirke registrert skadegradstetthet (RSGT) kraftig – og det er nettopp RSGT vegvesenet bruker når de sjekker hvor trafikkfarlig en strekning er.

Om man sammenligner antall ulykker på de tre like lange strekningene Ådland-Veakrossen, Eide-Matland og Fiskå-Norheim(kommunegrensen) for siste tilgjengelige tiårsperiode (2008-2017), så ser man at antall ulykker og alvorlighetsgrad av ulykkene ligger omtrent på samme nivå (se figur). Dette er et bedre tallgrunnlag enn det vegvesenet brukte, siden dette er 10 år, mens vegvesenets periode kun var 6 år.

Ser vi på RSGT for disse tre 6 km-strekningene, så blir de på samme nivå; Eide-Matland kommer dårligst ut med RSGT på 1,93, mens Fiskå-Norheim kommer best ut med RSGT på 1,75. Midt mellom kommer Ådland-Veakrossen med RSGT på 1,84, som kun er halvparten av den RSGT som vegvesenet kom frem til for strekningen (!). Man ser altså at det er liten forskjell mellom de tre strekningene, og mest sannsynlig er forskjellene så små at de heller ikke er statistisk signifikante – noe som altså betyr at Ådland-Veakrossen ikke er noe mer «blodrød» enn de to andre strekningene.

Hvorfor vegvesenet valgte akkurat 2010-2015 når de skulle sammenligne RSGT for ulike strekninger, kan vi bare spekulere i, men det er jo litt rart at de tilfeldigvis valgte den perioden som ser ut til å kanskje gi høyest RSGT for Ådland-Veakrossen, samtidig som de ikke har tatt med Norheim, som kanskje er det stedet med høyest ulykkestetthet i kommunen, i sammenligningen sin.

Et siste poeng når det gjelder historisk ulykkesstatistikk, er at om man sammenligner antall ulykker i deler av tettstedsområdene Åkra og Kopervik (2007-2013), så kommer de nokså likt ut i totalantall, selv om Åkra (5 stk.) har et par flere alvorlige ulykker enn Kopervik (3 stk.).

Vi finne det viktig å poengtere at det, så vidt vi kjenner til, ikke har vært noen alvorlige ulykker på strekningen Ådland-Veakrossen siste fire år – hvilket selvsagt er svært gledelig. Ifølge NRK så kan dette blant annet skyldes det lokale nullvisjonsprosjektet til vegvesenet, Karmøy kommune og Karmøy lensmannskontor.

Oppsummert så er det slik at strekningen Ådland-Veakrossen uten tvil har sine trafikale utfordringer, men disse er likevel generelt ikke større enn Koperviksområdet, Eide-Matland og Fiskå-Norheim, og det synes også som at ulykkesfrekvensen har gått ned i området de siste årene – i hvert fall når det gjelder alvorlige ulykker – noe som vi mener er viktig å poengtere både overfor politikere og Statens vegvesen. Det er altså ingen grunn til å hevde at Ådland-Veakrossen verken de siste få årene, eller om man ser på perioden 2008-2017, er den mest ulykkesutsatte strekningen på Karmøy.

Et viktig aspekt ved trafikksikkerhet er også å se på hvordan alvorlige ulykker har skjedd tidligere. Ulykker kan selvsagt nærmest oppstå hvor som helst, men noen steder og situasjoner vil alltid være mer ulykkesutsatte enn andre (altså forbundet med større risiko), og det er disse vi først og fremst må gjøre noe med. I løpet av tiårsperioden 2008-2017 har vi funnet seks alvorlige og en meget alvorlig ulykke på strekningen Ådland-Veakrossen i vegvesenets database Vegkart. Fire av disse var rene bilulykker (møteulykker og utforkjørsler), mens tre ulykker involverte myke trafikanter. Delstrekningen med flest alvorlige ulykker er Tjøsvold-Sevland (3 stk.).

Møteulykker og utforkjørsler er det vanskelig å gardere seg mot, men noen steder kan man selvsagt sette opp autovern eller stengsler mellom fortauer og veibane. Denne type ulykker blir imidlertid betydelig verre jo større fart man har, og vi mener derfor det er grunn til å anta at denne type ulykker kan bli enda mer alvorlige med omkjøringsveien enn uten. Det er bare ca. halvparten av omkjøringsveien som skal ha midtdeler, og deler av veien vil også gå gjennom et område med til dels mye hjortedyr (hjort og rådyr) – og vi ser heller ingen viltgjerder på illustrasjonene fra vegvesenet.

Hva så med ulykker som involverer myke trafikanter? Vil disse bli redusert ved hjelp av en omkjøringsvei? Svaret her avhenger av hvor mye trafikk omkjøringsveien greier å fjerne fra «gamleveien». Dette spørsmålet er omstridt, siden vegvesenets modeller for trafikkreduksjon i for liten grad fanger opp interntrafikken på Åkra (ref. KU 2010), og siden vegvesenet trolig heller ikke vet hvor mye som er ren gjennomgangstrafikk.

Vegvesenets siste beregninger legger f.eks. opp til en reduksjon i trafikkmengden ved Åkra Bil på ca. 60 %. Om beregningen viser seg å stemme, så skulle man kunne tenke seg at forholdene for myke trafikanter i Åkra sentrum vil bli ca. 60 % tryggere – dette stemmer imidlertid trolig ikke. Årsaken er simpelthen at trafikken ikke forsvinner, den flyttes bare til andre steder – for eksempel til Engveien og andre, enda mindre veier som ikke er tilrettelagt for en økende trafikkmengde – med de følger som det vil få også for økt ulykkesrisiko. Hva den reelle trafikksikkerhetsgevinsten av omkjøringsveien blir, med hensyn til myke trafikanter, er derfor ikke så lett å verken beregne eller å se for seg.

Uansett så skulle man tro at den aller beste måten å sikre myke trafikanter på, var å utbedre forholdene der de myke trafikantene ferdes. Særlig med tanke på at man ikke vet hvor mye trafikk som vil bli fjernet fra Åkra, og med tanke på at trafikken på Åkra vil vokse i fremtiden – ikke på grunn av økende gjennomgangstrafikk – men fordi antall innbyggere på Åkra trolig vil øke.

Avslutningsvis så oppfordrer vi FAU og andre foreldre i Åkraområdet til i større grad å komme på banen i debatten – denne debatten trenger definitivt nye stemmer, og det er nå og frem mot valget det gjelder!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags