Vegvesenet skyter seg selv i foten

Toplankrysset ved Killingtjørnkrysset ødelegger blant annet store arealer med innmarksbeite og ikke minst leveområder for rødlistede arter som vipe, storspove og hubro. Illustrasjon: Cowi.

Toplankrysset ved Killingtjørnkrysset ødelegger blant annet store arealer med innmarksbeite og ikke minst leveområder for rødlistede arter som vipe, storspove og hubro. Illustrasjon: Cowi.

Av
DEL

LeserbrevStatens vegvesen fremstår mindre og mindre som en nøytral faginstans når det gjelder omkjøringsveien. Dette er både synd og problematisk; synd fordi dette på generelt grunnlag svekker tilliten til dem som faginstans – og problematisk fordi det er politikerne som skal foreta avveininger i slike saken, ikke vegvesenet.

Vegvesenets rolle er å peke på fordeler og ulemper med ulike løsninger, ikke å selge inn én løsning (som de nå har jobbet lenge med) og samtidig diskreditere andre mulige løsninger – selv om vi alle skjønner at både Sivilombudsmannens uttalelse og departementets nye vedtak neppe falt i særlig god jord hos vegvesenet. Vegvesenet var jo omtrent ferdige med reguleringsplanen for omkjøringsveien da Sivilombudsmannen ba departementet om å foreta en ny vurdering av den aktuelle kommunedelplanen – og med bakgrunn i departementets nye vedtak måtte veivesenet som kjent endre på reguleringsplanen, noe som har medført at planen nå er forsinket med et halvt år. Det positive med forsinkelsen er i det minste at samferdsel nå mest sannsynlig blir den viktigste temaet i valgkampen på Karmøy (dvs. omkjøringsveien og forlengelse av Haugalandspakken).

Det er flere ting som tydelig viser vegvesenets dårlig skjulte agenda når det gjelder omkjøringsveien: De presenterer utdaterte tall for ulykker og ulykkesrisiko; de presenterer trafikkmodelleringer for nåtid og fremtid som åpenbart ikke stemmer med virkeligheten; de unnlater å svare på kritiske spørsmål; og ikke minst, de gjør det reduserte alternativet så dyrt og uspiselig som mulig.

Det er egentlig litt rart at vegvesenet spiller et slikt spill, når de vet at det kommer et kommunestyrevalg til høsten, og de samtidig vet at det er minst to av partiene (FrP og SV, mens Rødt og MDG ikke har konkludert) som kommer til å gå til valg på at Karmøy kommune ikke skal bli med i en ny bompengepakke etter 2023. Skjønner de virkelig ikke at de skyter seg selv i foten her, og at det hele kan ende med at Karmøy går ut av Haugalandspakken når 2023 er omme? Det er vel ikke akkurat slik at de har veldig mye goodwill å gå på fra før, når det gjelder prosjektstyring og gjennomføring av Haugalandspakken – i hvert fall om skal dømme etter alle kritiske leserbrevene om Haugalandspakken.

Jeg skal i de følgende fire avsnittene dykke litt ned i problematiske sider ved vegvesenets nylige utspill når det gjelder omkjøringsveien.

Det reduserte alternativet presenteres på verst mulig måte. I stedet for å gå for en fullstendig oppgradering av eksisterende vei fra Fagerland («Åkra sør») til Åkra ungdomsskole (som ifølge vegvesenet medfører at mange eiendommer blir berørte og at Ådland bedehus må rives), så kunne vegvesenet heller fokusert på enkle grep for å gjøre denne strekningen tryggere. De kunne for eksempel satt opp en fotoboks eller to på Ådland, for å forhindre råkjøringen som forekommer gjennom bebyggelsen der. De kunne også fått på plass ett eller to forhøyede gangfelt på strekningen, eller eventuelt lysregulerte gangfelt. Det er jo særdeles paradoksalt at en forskjell i trafikkmengde på maksimalt 2000 kjøretøy pr. døgn skal utgjøre en så altomfattende forskjell når det gjelder tiltak på den aktuelle strekningen. Hvis en full versjon av omkjøringsveien blir bygget, så vil jo fortsatt det meste av dagens trafikk bli værende på strekningen – uten at noe som helst blir gjort. For eksempel utgjør gjennomgangstrafikken kun maksimalt hver tredje bil ved Åkra ungdomsskole – kanskje ned mot hver fjerde bil (og den utgjør for øvrig kun ca. hver sjuende bil på strekningen Tjøsvold-Sevland!). Trafikkbildet sør for ungdomsskolen vil altså ikke bli vesentlig endret selv om man bygger en full omkjøringsvei; man vil få noe mindre trafikk i løpet av morgenrushet (retning nordover) og ettermiddagsrushet (retning sørover) – ellers blir det mye det samme.

Vegvesenet har blant annet brukt ungdomsskoleelever til å kartlegge trafikkbildet på Åkra – tellinger som nå tydeligvis ligger til grunn for trafikkestimatene i reguleringsplanen. I seg selv er det ikke noe galt med å bruke ungdomsskoleelever til denne type arbeid, men når det nå i ettertid viser seg at trafikktallene ikke stemmer verken for Åkra sentrum (sammenlignet med tall fra trafikktelleren på Tjøsvold) eller «Åkra sør» (sammenlignet med tall bomstasjonen på Liknes), og at forholdet mellom flere av trafikktallene umulig kan være riktig, så kan man jo lure på hvor kvalitetssikringen har blitt av. Et annet interessant aspekt med vegvesenets trafikktall, er den enorme trafikkreduksjonen de opererer med for Åkra sentrum hvis veien bygges – en reduksjon som fremstår totalt urealistisk, all den tid alle butikkene ligger på Åkra, alle skolene og barnehagene ligger der, alle fritidstilbudene og de fleste arbeidsplassene osv. Et siste aspekt er den fremtidige trafikkveksten som vegvesenet opererer med sør for Åkra; en «plutselig» vekst selv om trafikkmengden sør for Åkra har vært utrolig stabil de siste ni årene (eller mer).

Mitt tredje punkt omhandler vegvesenets presentasjon for Karmøy kommunestyre 11. februar, der Ivar Thorkildsen og Henry Damman blant annet orienterte om videre fremdrift for prosjektet. Frps representant Einar Endresen stilte da det betimelige spørsmålet om det er mulig å realisere omkjøringsveien uten å øke bompengesatsene vesentlig, og uten å forlenge bompengeperioden. Thorkildsen svaret da bare «ja», uten å utdype nærmere. Ser man på Haugalandspakkens nettsider, så fremstår det også umulig å finne ut hvordan økonomien ligger an i bompengepakken; hvor mye penger er det på bok, hva vil de ulike prosjektene koste osv. Dette er ting som selvsagt burde ligget åpent og lett tilgjengelig, slik at bilistene til enhver tid har oversikt over hvilke prosjekter som ligger an til å bli bygget de nærmeste årene. Nå virker det ikke som at noen vet noen ting – ikke engang kommunestyrerepresentantene. Styringsgruppen synes å holde kortene tett til brystet. Er dette virkelig måten å gjøre det på? Fremstår ikke dette som nokså arrogant, og veldig lite åpent – tatt i betraktning at det er bilistene som betaler det meste av gildet?

Det siste punktet mitt omhandler måten vegvesenet kommuniserer med de som betaler for prosjektene (altså oss bilister). Blant andre undertegnede har stilt vegvesenet en del kritiske, men i mine øyne også konstruktive, spørsmål, både på epost og i offentlige leserbrev. Vi har da blant annet fått til svar at vegvesenet ikke kommer til å delta i den offentlige debatten. Hva er egentlig dette for slags holdning? Er de virkelig hevet over kritiske spørsmål fra bilistene som betaler for prosjektene? Under orienteringen som Thorkildsen og Damman holdt for Karmøy Næringsråd sist uke, roste de etter sigende det lokale engasjementet, men under intervjuet med Øystein Merkesvik (Karmøynytt), etter møtet, endret tydeligvis tonen seg brått: «Begge forteller at de daglig mottar e-poster fra motstandere av prosjektet, og at flere av disse oppleves som svært aggressive i fremtoningen. – Det er ikke direkte trusler. Men det er snakk om ufint språk, som slag under beltestedet som jeg vil kalle det, sier Torkildsen.» Jeg har i ettertid prøvd å få dokumentasjon på disse påstandene både fra Merkesvik og Thorkildsen, men uten hell. Så hvem som slår under beltestedet her, kan vel saktens diskuteres. At Karmøynytt heller gjengir Thorkildsens uttalelser på tomannshånd, fremfor å gjengi det som Thorkildsen sa under selve møtet (om det positive engasjementet), får stå for Merkesviks egen regning. Selv om Merkesvik ikke nevner noen navn i artikkelen, så tenker selvsagt alle på blant andre undertegnede – og det vet også Merkesvik utmerket godt. En annen som var til stede på møtet måtte for øvrig ringe lederen av næringsrådet etter å ha lest artiklene fra Merkesvik, fordi han nærmest lurte på om han hadde vært på samme møte som Merkesvik – det sier vel det meste.

Hele sagaen om omkjøringsveien er i mange karmøybuers øyne med på å ødelegge veivesenets gode navn og rykte. Tenk litt på det også, Thorkildsen, selv om du tydeligvis ivrer sterkt for omkjøringsveien. Å føre bompengebetalerne bak lyset kan fort straffe seg til høstens valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags