Klar for fordypning

Av
DEL

LeserbrevJournalist Truls Horvei spurte meg om jeg trodde publikum i Haugesund er klare for en noe mer spisset profil fra Haugesund Teater. Dette førte til en artikkel i Haugesund Avis den 12 februar. Her er mine refleksjoner og et litt lengre svar.

Flere ganger de siste dagene stopper folk meg på gata og sier. «Vær så snill å være tålmodig.» «Du må ikke slutte.» Jeg svarer det samme hver gang. «Jeg skal ingen steder.»

Noen tenker kanskje – hvor lenge kan dette vare? Hvis jeg skal ta utgangspunkt i publikums reaksjoner og den mengden av tilbakemeldinger teatret har fått på Facebook, mail, meldinger, e-poster og på gata de siste dagene er svaret: Jeg har så trua på Haugesund! Jeg har trua på at Haugalendingen vil ha spennende teater som tar samtida på pulsen. Det sier i hvert fall rørleggeren, sykepleieren, studenten, kulturarbeideren, politikeren og arkitekten.

Når det kommer til det sviktende publikummet Haugesunds Avis refererer til i sin artikkel av 12 februar tror jeg det henger tettere sammen med vår evne til å markedsføre oss selv og publikums nåværende forventning enn at publikum foretrekker kunst uten tyggemotstand. Noe av det henger også sammen med størrelsen på vår til nå mest tilgjengelige spillearena – Festiviteten. Salen er for stor til å spille 10 forestillinger av fordypende art. Og et visst antall forestillinger må vi jo ha for å kunne forsvare ressursbruken. Jeg er sikker på at når vi finner rytmen på vårt eget sted på kaien og publikum erfarer gang på gang at du får like høy kvalitet i Haugesund som på amfiscenen på Nationaltheatret i Oslo eller på Rogaland Teater, så vil det gjenspeiles i et hyppig brukt rødt lys (utsolgt) på nye HAUT scene i årene framover.

Da jeg tiltrådte som teatersjef ble jeg sitert i Haugesunds Avis på det bevisst forenklede utsagnet «Det blir ikke noen musikaler på min vakt». Hvis man går dette utsagnet etter i sømmene kan man lett plukke det fra hverandre og påpeke at sjanger ikke er synonymt med kvalitet. Allikevel vet jeg at de som faktisk er interessert vet hva jeg mener og jeg har liten sans for å gå rundt grøten. Har jeg noe personlig imot musikaler som «Grease» og «Hair»? Njaei.. Kanskje ikke min kopp te, men jeg ser absolutt verdien av dem i en bukett av tilbud.

Dog – sett i lys av at statens overføringer til et svært lite knippe teaterforetak er ment som en nasjonal kulturpolitikk mener jeg at å basere programmet til et lite regionteater på store musikaler kan sammenlignes med at Haugesund Folkebibliotek skal bruke 80 % av sitt budsjett på «Twilight»-serien eller kanskje den populære «Arvesynd». Jeg sier ikke at det ikke skal være der. Men la meg være tydelig på at jeg synes det er en uklok bruk av midlene. Ikke som noe venstreorientert politisk statement. Men uklokt som i uklokt for Haugesund by, folk og næringsliv.

Da jeg satt med en av byens profilerte representanter for næringslivet fikk jeg spørsmålet «når skal du begynne å gjøre de kjekke tingene?». Dette kan tolkes som: «Når skal du begynne å sette opp ting som folk som bor på mitt hotell gidder å se, slik at jeg har noe å selge?» Dette spørsmålet var ventet og jeg hadde (med en viss skam å melde) delvis øvd inn svaret. Svaret var sammenfallende med budskapet i dette innlegget. Dog litt kortere i all den tid møtet varte i 15 minutter. Det kom heller ikke uventet på min samtalepartner og det hele ble møtt med en viss avmålthet. Det har jeg forståelse for selv om jeg er uenig i det jeg opplever som en tankegang på autopilot. Autopilot er temmelig trygt, men har ingen evne til å ta strategiske beslutninger.

Da jeg kom til byen tok et av våre styremedlemmer meg med til en kjentmann. Denne presenterte en hypotese om at Haugesundere tenker her og nå. Budskapet kan kanskje destilleres til noe slikt som haugesundere tenker først på maten på bordet. Dette gir jo mening i en post-Terra-sild-olje-kontekst hvor bunnlinjas gravitasjonslover til og med utfordrer den hellige skrift. Jeg synes dette er kjempespennende og lærerikt. Og kunnskap om sitt publikum skal man da i aller høyeste grad ikke kimse av.

Allikevel mener jeg at Haugesund Teater ikke gjør jobben sin for de vi er ment å tjene dersom vi opererer etter samme prinsipper. At vi skulle bygge vårt repertoar på noe vi vet trekker folk. Det er rett og slett å svikte oppdraget i så stor grad at det i mine øyne på sikt kan true kulturdepartementets vilje til å støtte oss over statsbudsjettet. Det skal sies at Stortinget holder kunstnerisk frihet høyt med tanke på disse overføringene, men om et teater ikke evner å levere noe annet enn det et kommersielt orientert konserthus klarer kan det umulig ta lang tid før noen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig.

Jeg mener også at det er en reell tankefeil å trekke konklusjonen om at det vil lønne seg for næringslivet at Haugesund Teater opererer etter utelukkende kommersielle prinsipper. Forsøk å bruke denne tankegangen når det kommer til Haugesund museum, Haugesund bibliotek og Haugesund billedgalleri og du har snart konturene av et glatt og kjedelig bybilde. En by som ikke evner å tilby en bredde av tilbud til befolkningen blir ikke et yndet sted å bosette seg og skatte til. Staten Norge har bestemt at relativt lille Haugesund skal være et av 20 steder som har sitt eget produserende teaterhus og med det kommer det et ansvar om å tilby hovedretter med tyggemotstand. Det gir et variert og meningsfylt bilde av byen vår til mennesker med interesse for Haugesund. Vi er i utvikling – ikke stagnasjon.

På forsiden av Haugesunds Avis 12. februar er det et lite bilde av teatersjef Morten Joachim Henriksen. Bildet er i forbindelse med et intervju om publikumstallene til «En beretning om blindhet», HAUTS hovedsatsing våren 2020. Under bildet står det «FADESE». Inne i avisa lyder overskriften «Publikum svikter Haugesund Teater» med et bilde fra en annen kontekst. Vi ser skuffa ut. Nesten litt furtne. Leser man artikkelen er den derimot en temmelig korrekt gjengivelse av virkelighetsbildet og teatersjefens plan for teatret. Skrevet av en interessert, men balansert kritisk journalist.

Vi kulturfolk har nok en tendens til å irritere oss i overkant mye over spesielt Amedias, eier av Haugesunds Avis, uttalte fokus på klikk og abonnement, mens avisa trekker på skuldrene over dette og sier: Er det ikke fint med oppmerksomhet da? For å være ærlig er jeg et sted midt imellom. Jeg opplever det som litt uredelig at artikkelen bruker et bilde fra en annen kontekst hvor vi ble instruert i et forsøk på å se alvorlige ut, men utover det gir jeg blanke. Dessuten er jeg tilbøyelig til å ha forståelse for at det må smelle litt i overskriftene. Selv om innholdet ikke svarer helt til forventningene.

Jeg er simpelthen berusende glad for at Haugesunds Avis viser så stor interesse for et prosjekt vi tenker på som en viktig del av vårt mandat som statlig finansiert fordypningsrom på linje med bibliotek, museum og utdanningsinstitusjoner. «En beretning om blindhet» ble dekket av avisa før, under og etter prosjektet. Et prosjekt som kanskje ligger helt i den ytre ukommersielle fløy innenfor rammene av det dere kan forvente under mitt åremål. Jeg har ventet spent på denne interessen. Ikke primært fordi den skal løfte fram hvor flinke eller ubrukelige vi er, men fordi den vitner om en forståelse av viktigheten av å tegne en konturstrek rundt byen vår. En strek som sier at «dette har vi sammen», «vi er et sted som har det slik», «vi kan og vi vil og vi gjør det». Vi på Haugesund Teater har et sikkerhetsnett gitt av staten for at vi skal forske og gjøre Haugesund til et spennende sted å være. Det er et demokratisk tiltak for å øke vår felles etiske og åndelige bevissthet. Et teater er her for å mane til refleksjon, toleranse, perspektiv og empati. Da må vi tørre og satse og si: Dette tar vi.

Haugesund og Haugalandet er absolutt klar for fordypende scenekunst med høye ambisjoner. Det tror jeg de har vært lenge. Jeg har så trua! Vi må bare lære oss å nå fram med budskapet vårt, så folk veit hva vi driver med og hvor. Har du noen tips er døra vår åpen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags