Refleksjoner om Jahrs refleksjoner om mine refleksjoner

Ansvarlig redaktør Einar Tho.

Ansvarlig redaktør Einar Tho. Foto:

DEL

MeningerForfatter Bjørn Olav Jahr, den ene av to hovedmenn bak TV2-serien «Hvem drepte Birgitte?», reagerer kraftig på min helgekommentar lørdag 29. september.

Jeg synes det er synd Jahr bare ser uheldige sider ved min ytring, men forstår fra innlegget at det her har samlet seg opp irritasjon mot Haugesunds Avis over flere år, ikke minst fordi han mener vi ikke har gitt boken hans om Birgitte-saken den omtalen han synes den fortjener. Derfor skal jeg svare litt grundig på påstandene og spørsmålene Jahr kommer med i sitt leserbrev.

LES JAHRS INNLEGG HER: Refleksjoner om refleksjoner om Birgitte Tengs-saken

LES THOS HELGEKOMMENTAR HER: Sju ting vi (kanskje) har lært av TV2-serien «Hvem drepte Birgitte?».

Først: Jahr omtaler min ytring som en leder, det kan være greit å understreke at det var den ikke, men derimot en personlig kommentar.

Jahr mener uansett teksten er «blottet for selvrefleksjon». Vel, det er helt sikkert gjort både store og små feil i Haugesunds Avis’ dekning av Birgitte-saken. Det kunne jeg opplagt ha skrevet om, men denne kommentaren var mine personlige refleksjoner i forbindelse med tv-serien, ikke om Birgitte-saken som helhet.

Selv om refleksjonene mine tydeligvis ikke er slik Jahr ønsket, bør jeg vel få lov å gjøre dem likevel – også om det skulle være slik Haugesunds Avis gjorde den feilen han påpeker et tiår før jeg begynte i avisen?

Jeg kan for så vidt forstå Jahrs frustrasjon over å ikke bli oppfattet slik man ønsker. Måten han leser min ytring på, er heller ikke slik den er ment. Dermed blir det noen pussige vinkler fra Jahr.

Eksempelvis legger jeg klart til grunn at søskenbarnet er uskyldig, og lager nettopp et poeng av at det ikke er noe krav at hans uskyld må bevises. Når jeg senere skriver at det er enda mer sikkert at minst en av de to personene serien og boka kaster mistanke mot, er uskyldig(e), er det et logisk faktum. Og vi må gå ut fra at alle tre er uskyldige, ikke bare den ene som har vært i retten. Selv om jeg forstår poenget med å rette mistanke mot to andre i serien. Det nevner jeg også i kommentaren.

Når jeg skriver at serien ikke er objektiv, kan ikke det være særlig kontroversielt eller negativt i 2018? Det er vel ingen som tenker at Jahr og Aarskogs framstilling er den eneste, allmenngyldige måten å fortelle denne historien på? At det gjøres subjektive valg, gjør ikke nødvendigvis at det som presenteres er usant. Mine refleksjoner er selvsagt heller ikke objektive, men de er fortsatt sanne for meg.

Det er derimot litt klønete formulert av meg å skrive at vi samlet antakelig ikke vet mer nå enn da serien startet. Selvsagt er det mange som har fått mye mer kunnskap om saken gjennom serien. Mange kjenner saken dårlig, eller har glemt sider ved den.

Poenget mitt var imidlertid at når vi ser på alt som tidligere er kommet fram, ser ikke jeg at det i serien er noe oppsiktsvekkende nytt. Det betyr ikke at serien ikke er god, viktig og nyttig for folkeopplysningen.

Kanskje tar jeg feil, og Jahr må gjerne poengtere hva han mener er helt ny informasjon. Samtidig må han ha i mente at andre medier kan ha gjort andre etiske vurderinger i omtalen av personer som ikke har noen tilknyttet siktelse, tiltale eller dom mot seg i denne saken.

Jahr er sikkert også klar over at en del av journalistikken TV2 har presentert om saken, omtaler ting som har vært nyheter før. Jeg finner det for så vidt generelt interessant hvordan kanalen bruker nyhetssendinger til å promotere andre programmer. Men for all del, TV2s nyhetsdekning har vært fyldig. Jeg er imidlertid usikker på om de laget sak på at Birgitte Tengs far mener han ble lurt til å være med i serien.

Jahr skriver for øvrig at jeg «nedtoner alvoret av de torturlignende avhørsmetodene». Nei, jeg påpeker at de ikke var forsvarlige, men også at dette ble fyldig omtalt for en del år siden. Jahr ser sikkert forskjellen.

Jahr mener Haugesunds Avis aldri løfter Birgitte-saken forbi «gjorde søskenbarnet det eller gjorde han det ikke». Det er en urimelig påstand. Men synes Jahr det er underlig at det har vært laget mye journalistikk på søskenbarnet og saken mot ham? Eller på han og hans hjelperes utrettelige innsats for renvasking? Jahr må da se at hans eget arbeid også mye konsentrerer seg om dette temaet?

Siden vi har gitt Jahr rimelig god tilgang til vårt arkiv, antar jeg at han har sett at vi har laget mange saker med helt andre vinklinger, også.

Jeg synes Jahr, Aarskog og resten av gjengen har laget en god true crime-serie, og gratulerer dem med suksessen. Det burde jeg gjerne ha skrevet tydelig, så hadde Jahr kanskje sett mine øvrige refleksjoner med noe mildere øyne. Jeg og familien har sittet klistret foran skjermen og vi fant at serien var spennende og dyktig laget. Enkelte som den gang var unge underordnede tjenestemenn, blir gjerne i overkant uthengt, og noen grufulle detaljer synes jeg ble unødvendig mye utbrodert. Og kanskje burde man enda grundigere utforsket konsekvensene av feilen med DNA-analysene fra Rettsmedisinsk institutt. Men uansett er det grunn til å gratulere Jahr og Aarskog med suksessen, og så får vi håpe at mine personlige refleksjoner og tolkingen av dem ikke ødelegger tilfredsheten de sikkert føler etter et godt utført true crime-håndverk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags