Et tryggere år på veien

ANSVAR: – Alle må ta et større ansvar i trafikken, mener styreleder Gunnar Grette og adm.leder Geirr Tangstad-Holdal i Nei til Frontkollisjoner.

ANSVAR: – Alle må ta et større ansvar i trafikken, mener styreleder Gunnar Grette og adm.leder Geirr Tangstad-Holdal i Nei til Frontkollisjoner.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

MeningerGunnar Grette og Geirr Tangstad-Holdal
Nei til frontkollisjoner

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken – nullvisjonen.

De siste 12 månedene fra desember 2014 til november 2015 har totalt 6.203 personer blitt drept eller skadd i trafikkulykker på norske veier, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse var det 719 personer som ble drept eller hardt skadd. Dette er 219 flere enn maks målet i NTP innen utgangen av 2023.

Transport økonomisk institutt slår fast at Norge ikke vil nå målene som er satt for færre drepte og hardt skadde i trafikken, om ikke nye tiltak iverksettes.

Det ble besluttet Nasjonal transportplan 2014–2023 at det skal være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024, dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med situasjon på tidspunktet planen ble vedtatt.

Bidrag fra fysiske tiltak som tryggere veier med midtrekkverk, sikrere kjøretøy og bedre skadebehandling m.m.skal stå for hele 63 prosent av reduksjonen av antall drepte og hardt skadde ifølge Den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet.

Tiltak knyttet til trafikantene står for 37 prosent av nedgangen. Det er generelt stor usikkerhet knyttet til virkninger av trafikantrettede tiltak, sier Vegdirektoratet i tiltaksplanen.

Vi har i dag i underkant av 1.800 km høytrafikkert riksvei som ifølge dagens veinormal mangler fysiske sikkerhetsbarrierer som midtrekkverk. Disse veiene er farlige veier som tar menneskeliv og lemlester mennesker. Ved å sikre veiene med en trafikk på over 6.000 ÅDT (gjennomsnitt kjøretøy per dag over et år) så kan vi redusere antall drepte og hardt skadd med 100 personer HVERT år ifølge Vegdirektoratet. Og gjorde vi som våre naboer, svenskene, gikk ned til 4.000 ÅDT, kunne vi redusere antall drepte og hardt skadde med ytterligere 35 personer hvert år. Totalt redusere antallet med hele 135 personer fra å bli drept og hardt skadd fra nivået på 8.000 ÅDT. Dette høye kravet på 8.000 ÅDT for etablering av møtefrie veier ligger til grunn i inneværende Nasjonal transportplan 2014–2023.

Nullvisjonen er utgangspunktet for alt trafikksikkerhetsarbeid, og innebærer at det skal arbeides for å utvikle et transportsystem der det ikke forekommer ulykker med drepte eller hardt skadde.

Det delte ansvaret ligger som et viktig grunnelement i vedtaket om Nullvisjonen. Trafikantene og myndighetene har et stort felles ansvar. Og dette ansvaret må alle ta.

Stadig flere trafikanter tar et større ansvar i trafikken, dette sammen med flere sikrere kjøretøy bidrar sterkt til nedgangen i antall trafikkulykker. Men mens 95 prosent av alle bilførere bruker bilbelte, er det mellom 30 og 40 prosent av dem som omkommer i trafikken som ikke har brukt bilbelte. Selv om bilbeltebruk ikke er årsaken til ulykkene, men skadeomfanget, kan dette skille mellom liv og død. I tillegg til manglende bruk av sikkerhetsutstyr, vet vi at fart og rus bidrar til mange døds-ulykker.

Behovene for et tryggere veimiljø er enorme – og den puslete innsatsen med å sikre mellom 40 og 80 km fra år til annet, har dessverre ikke redusert vesentlig på de i underkant av 1.800 km riksvei som står usikret. Med dagens utbyggingstempo, som ligger til grunn i inneværende NTP, vil det ta 30 år å få sikret disse trafikkfarlige veiene.

Skal vi nå målet i Nasjonal transportplan om maks 100 omkomne og 400 hardt skadde ved utgangen av 2023, må vi ta i bruk alle gode virkemidler, og ikke minst, alle må ta et større ansvar i trafikken.

Vi har derfor sendt statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen et brev, hvor vi ber om at det kartlegges hvor vi har de trafikkfarligste riks- og fylkesveiene. Dette må følges opp av en handlingsplan for å utbedre og sikre disse veiene. Vi ber også regjeringen stoppe å bygge nye smale og usikrede veier. Da må veinormalen endres ned til et krav på 4.000 ÅDT for etablering av møtefrie og tryggere veier. I regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen sies det: «Endre veinormalene slik at terskelen for å bygge midtrekkverk og flerfeltsveier senkes.»

Gode holdninger er en start, men er ikke nok!

Adferden til trafikantene, veimyndighetene og de bevilgende myndighetene er helt avgjørende for å få ned dødstallene og antall hardt skadde på veien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags